Oslo Konserthus 4.11.2010 Debussy: Children’s corner (orkestrert Chaplet), Printemps, Images nr. 3: Rondes de printemps, Ravel: Klaverkonsert i G-dur, Rapsodie espagnole, Oslo-filharmonien, Angela Hewitt – klaver, Jun Märkl – dirigent
Den kanadiske pianisten Angela Hewitt ga oss et fyrverkeri av spill i Ravels G-dur konsert. Så overveldende var det at vi hørte et langtrukkent sukk i salen etter første sats, det var som folk hadde holdt pusten under denne vanvittige oppvisningen og så slapp den ut.
Hun er en eminent pianist og var usedvanlige levende med i framføringen av denne jazz-pregete konserten. Om hun ikke spilte duvet kropp og hode med i musikken. Og så slo hun til med kraftige akkorder eller som i annensatsen, med lange inntagende solopartier.
Hun har ofte besøkt Oslo og kammermusikkfestivalen de siste årene, men denne gangen slo hun for alvor til i en av klaverlitteraturen mest lekne og fantasifulle klaverkonserter.
Du verden for et spill og en opplevelse!
Hun var det desiderte høydepunktet på en konsert som ellers bare glimtvis ga oss noe i nærheten av en opplevelse. For å være ærlig, vi opplevde svært lite ved de to store orkesterverkene av Debussy. Vakker musikk i duse fine klanger, men hva så?
Riktignok startet denne konserten med en orkestrert versjon av Debussys kjente klaverstykker Children’s corner. En blanding av impresjonistiske klanger, vuggesanger, dansende snøfnugg og faktisk rag-time har gjort denne samlingen til noe av det mest spilte Debussy har laget. Opprinnelig skrevet for sin datter skal dette gjengi et barns fantasi og lekne verden. Orkestreringen gjort av Debussy’s venn Chaplet holdt absolutt mål.
Etter den vanvittige oppvisningen av Angela Hewitt ble vi som sagt ‘borte’ en god stund før det tok seg opp i noen kraftige utladninger i Ravels Rapsodie espagnole.
En konsert med hummer og kanari – og avgjort lange partier med skjønnhet uten særlig innhold – men en kanadisk pianist ga oss en oppvisning og et fyrverkeri som holdt i lange baner!
