Oslo Konserthus 23.9.2010 Johannes Brahms: Konsert for fiolin, cello og orkester, William Walton: Symfoni nr. 1
Oslo-filharmonien, dirigent: Semyon Bychkov, Elise Båtnes – fiolin, Bjørn – Solum cello
De har samspillet i seg, Elise Båtnes og Bjørn Solum. Til daglig sitter de et par stoler fra hverandre på konserter i Oslo-filharmonien. Når de denne kvelden rykket en plass fram og satte Brahms på spillelista med å framføre dobbeltkonserten for fiolin og cello var det med en gjensidig spilleforståelse som absolutt var med på å løfte denne konserten.
Dobbeltkonserten til Brahms har en tendens til å komme i skyggen for hans to klaverkonserter og fiolinkonserten. Kanskje grunnen kan være at den vanligvis krever to solister, ikke som vi opplevde i går, to utøvere som til de grader er samkjørte i spill og utføring. Nok en gang fikk vi demonstrert den myndige spilleforståelsen til Elise Båtnes der hun tok tak i musikken og ledet an med Bjørn Solums vakre cellospill ved sin side.
Etter oppvisningen i Brahms opplevde vi en spenstig og rytmisk versjon av William Waltons første symfoni. Walton er ikke den mest spilte komponisten her hjemme, men vi burde absolutt høre mer av ham. For med en konsert med de sørgmodige vakre men tunge søvndyssende tonene til Brahms var det absolutt riktig å få et friskt ungdomsverk av atskillig nyere årgang på programmet.
Umiddelbart fikk vi assosiasjoner til Walton’s kjente film-musikk. Han er kanskje mest kjent fra de spektakulære filmene der Spitfire-jagerfly flerrer luften under det heltemodige slaget om Storbritannia. Faktisk lå det også et bitte lite drag av Sibelius over symfonien.
Absolutt forfriskende! Kveldens dirigent Semyon Bychkov viste seg å ha god kontakt med musikerne. Det var også et verk som sto til Oslo-filharmonien på en utmerket måte med sine kraftige utladninger i slagverket og bruken av messingsesjonen.
