Oslo Konserthus 24.1.2008 Igor Stravinsky: Dumbarton Oaks, Salmesymfoni, Wolfgang Amadeus Mozart: Fiolinkonsert nr. 3, Symfoni nr. 35 ‘Haffner’, Oslo-filharmonien, dir.: Jukka-Pekka Saraste, Marianne Thorsen – fiolin, Oslo-Filharmoniske Kor
Det ble rett og slett mye blandet kost med en konsert hvor Stravinskij og Mozart sto på programmet på en og samme kveld. De to komponistene står så fjernt fra hverandre som tenkes kan. Den ene metodisk, renstrøken og alvorsfylt, den andre lekende, overdådig og elegant. Der Mozart boltrer seg i sine kruseduller går Stravinskij metodisk til verks, ikke én tone for mye!
Derfor ble det å stille seg om fra en verden til en annen i løpet av pausen i Oslo Konserthus i går. Det gikk overraskende enkelt og smertefritt. Mye av dette må skyldes innhopper Marianne Thorsen, som steppet inn etter sykdomsforfall. Hun viste nok en gang at Mozart har hun et helt spesielt grep om. Den fremragende innspillingen hun gjorde med Trondheim-solistene er ingen tilfeldighet. Det viste hun i går. Nærmest ydmykt gikk hun løs på førstesatsen vel vitende om at det ville være i annensatsen hun skulle få anledning til å folde seg ut. Slik ble det også. Hun la litt mer tyngde i strøkene denne satsen framsto med stor skjønnhet – og vi ble trollbundet. Trondheim- og Londonsolisten gjorde igjen et stort inntrykk.
En feiende versjon av Mozarts Haffner-symfoni avsluttet kvelden. Mozart ble framført med wiener’sk ‘stereo-effekt’ i går, førstefiolinene til ventre og annenfiolinene til høyre.
Stravinskij er som sagt en helt annen verden. Kvelden ble innledet med kammermusikkverket Dumbarton Oaks, og overraskelsen møtte oss umiddelbart. Det var tydelig at de femten solistene trivdes i sine roller og med denne musikken. Stort samspill – og en forsmak på sommerens kammermusikkfestivaler?
Stravinskijs Salmesymfoni ble ikke helt den samme opplevelsen, manns- og kvinnesterkt kor til tross. Kanskje var det intensiteten vi savnet – men Stravinskij er jo også en komponist som misliker utvendighet og føleri. Så vi kan kanskje si at det ble en framføring i komponistens ånd. Vi må imidlertid rose musikerne for deres presisjon i Stravinskijs vanskelige partitur. Imponerende er rette ord
