Oslo Kammermusikkfestival 2007 Oslo Konserthus 13.8. Offisiell åpning v/kulturminister Trond Giske
Richard Strauss: Don Juan op. 20, Ravel: Daphnis et Chloë suite 2, Brahms: Klaverkonsert nr. 2 B-dur op. 83
Leif Ove Andsnes – klaver, Ungdomssymfonikerne dir.: Ole Kristian Ruud
Kammermusikkfestivalen i Oslo fikk sin offisielle åpning i går ved at et orkester med en bemanning på langt over 100 unge jenter og gutter spilte et verk som i hvert fall ikke kan betegnes som et kammermusikalsk verk.
Men før vi kom så langt kunne kulturminister Trond Giske foreta den offisielle åpningen av kammermusikkfestivalen. Han gjorde det med sikker sans for hva som kunne oppfattes som populært både i en valgkamp og ved en festivalåpning for kammermusikk. I hvert fall satt kronene løst, Ungdomssymfonikerne ble lovet fast plass på statsbudsjettet ved kommende behandling og den nye institusjonen skulle få en fast bevilgning på 300 000. Dermed får vi en ny kulturinstitusjon i vårt kultur-Norge og ingen skal beklage det. Vi får håpe at dette ikke bare innskrenker seg til feite valgkampord og at kulturministeren (og regjeringen) mener noe med dette.
Vi vil også tilføye at Giskes søster har spilt i dette orkesteret i en årrekke så han er neppe helt ukjent med det.
Ungdomssymfonikerne som i dag spiller i Stavanger, har i en årrekke begeistret oss med sitt spill. Sammensatt år fra år av ungdom er det i første rekke Elverum som får anledning til å nyte godt av deres spill men det er også vanlig at de etter disse festspillene gir konserter i våre største byer og utenlands. Det er ikke første året at Leif Ove Andsnesspiller med dem.
I år var det valgt et program som ivaretok de fleste sider, det friske og spenstige i Richard Strauss’ ungdomsverk, det følelsesmessige og dels innadvendte i Ravels mektige orkesterpaljett og ikke minst den klassiske linje i Brahms’ noe pent sagt overdimensjonerte klaverkonsert.
Leif Ove Andsnes har ventet lenge før han har gitt seg i kast med dette store verket. Han har forlengst spilt inn den første klaverkonserten i d-moll for CD men den andre har han latt ligge i flere år etter at han forlengst har beseiret verden med sitt klaverspill.
Brahms skrev denne konserten da han nærmet seg de femti og uttrykte spøkefullt at dette var en ‘uanselig’ konsert med en ‘liten’ scherzo. Større i omfanget enn noen av symfoniene hans er den uten tvil den lengste av klaverkonsertene som står jevnlig på spilleplanen, bare enkelte konserter, som den av Busoni, kan sies å være lengre – men denne står til gjengjeld ikke fast på spilleplanen rundt omkring.
Det var litt å bryne seg på for solist og orkester og en kan i hvert fall si at de kom i mål. Men Leif Ove Andsnes trenger å gjøre denne konsertene flere ganger her hjemme før han senere i høst spiller den med Concertgebouworkesteret i Amsterdam og også på tre kommende konsertturneer i USA kommende sesong, New York, Philadelphia, Los Angeles og San Francisco.
Det er ikke et hvilket-som-helst verk han tar fatt i med denne konserten. Om man overkommer dimensjonene og ikke forventer at dette er en konsert skåret over den tradisjonelle lesten, er det faktisk mye i denne konserten en kan frydes over. Uansett vil enhver smelte ved det vakre cellospillet i andante-satsen. Det som også slo oss var hvordan utøver og orkester la vekt på å utforme en helhet, som et lengre orkesterverk hvor klaverstemmen dels gikk inn i orkesteret, dels sto i lange dialoger med det. Disse ‘svar og tilsvar’-fasene er kanskje noen av de sidene som Leif Ove Andsnes har mye å hente fra denne konserten. Hans ydmyke spillestil og disiplin ligger godt an for dette, her kommer han bedre til rette enn å opptre som den eminente virtuos som spiller for det store galleriet.
Før vi kom så langt hadde ungdommen vist sitt friske spill i det symfoniske diktet av Richard Strauss og i Ravels mektige impresjonistiske klangverden. Den forhåpentligvis kommende orkesterinstitusjonen ga en flott demonstrasjon av hva som ligger i dette orkesteret. Ikke minst at musiker-Norge allerede er i besittelse av ungdom som får ypperlig praksis med å spille med de fremste.
Stor begeistring i salen.
