Oslo Konserthus 22.3.2007 Hector Berlioz: Romersk karneval – konsertouverture, Henri Dutilleux: Correspondances, Claude Debussy: Jeux, Maurice Ravel: La Valse, Oslo-Filharmonien, Barbara Hannigan – sopran, Jukka-Pekka Saraste – dirigent
Hun var et sjokk i blått, den kanadiske sopranen Barbara Hannigan. Da hun gjorde sin entre på scenen gikk det et slags gys gjennom salen for inntrykket hun gjorde var umiddelbart visuelt overveldende.
Det er å si at hennes sang og visuelle framtoning gjorde langt sterkere inntrykk enn de sangene av Dutilleux hun framførte. For å være ærlig berørte ikke disse sangene av den nå 90 år gamle komponisten oss helt inn til nerven. Men bevares for en sopran Barbara Hannigan er! Og hun har intonasjon og innlevelse i det hun foredrar. Det er heller ikke første gangen hun opptrer med Saraste og det er heller ikke første gangen hun er i Oslo. Klart samtidsorientert foregår mye av virksomheten hennes i Nederland. Det er sikkert at det heller ikke er siste gangen vi vil oppleve henne i Oslo.
Det var et møte med Frankrike vi opplevde i Oslo Konserthus. Saft og spenst var det i kveldens åpningsnummeret, Berlioz’ Romersk karneval. Både her og i Ravels La Valse fikk orkester og dirigent skikkelig utfoldet seg. Den tilsynelatende flegmatiske sjefsdirigent Saraste jobbet intenst og energisk opp på podiet. Begge verkene hører til det man trygt kan si er orkesterets virkelige pang-numre, Ravel er så å si blitt framført årlig. Vanligvis spilles verket som avslutningsnummer. Så også i går.
Ravels dekadente wiener-valser som brytes opp i disharmoniske klanger var den rette forfriskning mot en framføring av Debussys ballettmusikk til Jeux. Tre ungdommer i lek med en tennisball i parken nattestider ble for oss en heller noe heller uengasjerende foreteelse.
