Oslo Konserthus 9.1.2007 Nyttårskonsert Fra Monteverdi til John Adams, Oslo-Filharmonien, Dagny Bakken – fiolin, Eileen Siegel – fiolin, Eirik Raude og Rolf Wallin – ballonger, Jukka-Pekka Saraste – dirigent, konferansier: Thomas Hylland Eriksen
Oslo-filharmonien feirer nyttår med å invitere til stor konsert med et bredt program, her startet vi med Monteverdi for fire hundre år siden og endte med Rolf Wallins ballonger og John Adams’ raske ritt. En urframføring av et nytt norsk verk var det også plass til. Felles for alle verkene var at de var skapt i et tiår som endte med tallet syv – eller at komponisten var født eller døde i et slikt år.
Slik feirer man nyttår i Oslo Konserthus, så fjernt fra wienerske valser og søtladen påtatt gemyttlighet som mulig. Til gjengjeld vil nyttårskonsertene bli avholdt hele uken med en avstikker opp til Lillehammer mot helgen.
Dette er en konsert og et valg av program som særtegner sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste i stor grad. Her er en blanding mellom gammelt og nytt, riktignok presentert i noenlunde kronologisk orden. Ingen helt store overraskelser, selv om Rolf Wallins teaterpregete verk for to utøvere på mikrofonforsterkete ballonger nok var nytt for de aller fleste. Den direkte overgangen til Leonard Bernsteins Mambo fra West Side Story satt som den skulle, de to utøverne – hvorav den ene var komponisten – forsvant ut før man knapt fikk anledning til å applaudere.
Men artig var denne framføringen. De to solistene hvisket og kattejamret med hverandre i avgjort humoristiske vendinger. Deres innlevelse og mimikk dro framføringen sterkt i retning av mer enn en ren konsertopptreden. Slikt liver opp!
Rolf Wallin er så å si blitt den finske sjefsdirigentens nye varemerke. Han ser ting hos den etterhvert så ikke helt unge norske komponisten og tidligere rockemusikeren som han løfter fram med stort hell i konsertsalen. Forsåvidt er han ikke den første, Esa-Pekka Salonen så allerede i 1984 potensialet i Rolf Wallin da han dirigerte i Oslo. Og Cleveland Orchestra i USA har forlengst gjort ham til noe nær en huskomponist.
Solister fra orkesterets egne rekker bidro også med sitt i Vivaldi og Beethoven. Avgjort stor lykke gjorde utvilsomt Eileen Siegel i Beethovens andre fiolinromanse.
Saft og sus var det i avslutningsnummeret, John Adams’ Short Ride in a Fast Machine. Thomas Hylland Eriksen bandt det hele sammen med kommentarer om musikkens betydning og plass de siste fire hundre år.
Jukka-Pekka Saraste er nå halvveis i sin første sesong som sjefsdirigent. Han har allerede markert seg kraftig med en profil på programmet som avgjort har stor appell til langt andre grupper enn den tradisjonelle konsertgjenger og ikke minst den yngre garde. Dem var det også noen av i går. Måtte denne utviklingen fortsette!
