Oslo Konserthus 21.9.2006 Mozart: Symfoni nr. 34, Bruckner: Symfoni nr. 5, Oslo-Filharmonien, Herbert Blomstedt – dirigent
Herbert Blomstedt spretter inn på scenen. Jovial og med humøret på topp. Vinker til publikum og gir statuen av Pan foran podiet et lite vennskapelig klaps på hodet. Han stiller seg på gulvet midt foran musikerne. Så er det i gang med Mozarts italiensk-påvirkete symfoni.
Det er nesten som å oppleve ham i gamle Aulaen for førti år siden, den gangen han var orkesterets sjefsdirigent. Samme spenstige og ranke skikkelse. Samme humørspredende holdning.
Etter pause har dirigentpulten kommet inn. Dirigenten må ha oversikt. På podiet er det atskillig flere musikere. En god del fler, for å si det pent.
For Bruckners femte symfoni krever sitt. Monumental, veldig i formen. En symfoni som krever sitt i over 70 minutter. Men også en symfoni hvor en ganske raskt fornemmer at Bruckner måtte ha grundige erfaringer med orgelet. Særlig i førstesatsen merker vi disse nesten avgrensete orgelpunktene. Det stemmer til stillhet og det gir ettertanke mellom de store buene av symfonisk klangrikdom som spennes opp. I sistesatsen er det de mange fugene som dominerer stort. Over hele symfonien: stadig referanser til enkle koraler. Det spares ikke på messingen, her fleskes det til mellom partiene av nesten stillhet eller enkelt pizzicatto hos strykerne.
Det er også en symfoni som stiller krav til å finne den rette balansen mellom de store linjene og ettertenksomhetens stillhet. Det skjedde under framføringn i går.
Denne symfonien oppsto i årene på midten og slutten av 1870-tallet, dvs. før komponisten definitivt ble anerkjent som den store komponisten han er. Han fikk aldri høre originalversjonen som ble urframført i 1878.
Det er katedralens dimensjoner over denne musikken. Man behøver ikke være relgiøs – eller dypttroende katolikk som Bruckner – for å fornemme de store linjene i denne symfonien. Kanskje kan også virke for mektig. I hvert fall tar det tid å komme seg helt nedpå etter en opplevelse med den. Det er et mektig sus av monumentalt orgel over den, de kraftige utblåsingene blant basuner og trompeter bare forsterker denne følelsen av storhet.
En mektig kveld.
