Oslo Konserthus 31.8.2006 Lindberg: Feria, Grieg: Klaverkonsert a-moll, Sibelius: Lemmikäinen-suite, Boris Berezovsky – klaver, Jukka-Pekka Saraste, dirigent
I går ledet han sin første konsert som Oslo-filharmoniens nye sjefsdirigent. En kan trygt si at en ny æra har begynt for landet fremste orkester.
Jukka-Pekka Saraste legger lista høyt. Det kan man raskt se av sesongens program. Og det hørte vi i går også. Den finske komponisten Magnus Lindbergs intense orkesterverk Feria er en samtidskomposisjon uten kanskje de mest ekstreme pling-plong i uttrykket. Men det har nok av tone-clustere og tildels krevende partier – blant annet noen saftige klanger – til trygt å karakterisere det som et krevende verk som på langt nær er noen nyromantisk overfølsom komposisjon.
Jukka-Pekka Saraste ledet selv uroppføringen av verket i 1997. Om det var av høflighet for den nye dirigenten eller ikke, kunne vi i hvert fall registrere at responsen i salen var stor. På oss gjorde verket stort og sympatisk inntrykk.
Boris Berezovsky er en ny russisk pianist. Han gjorde sin entre i Oslo Konserthus på en kanskje noe uvanlig måte. Mer virket han som en røslig bjørnejeger som skal ut på jakt enn en følsom pianist, han har også en skikkelse og framtoning som utstråler mer av skogsmannen enn den innadvendte pianisten.
Men så satte han i gang med spillet. Og det gikk unna! Griegs forslitte a-moll konsert fikk seg en gjennomgang vi sent vil glemme. Her var det langt unna det innadvendte, han ga oss en tolkning som var frisk og fornyende. Flott å høre en pianist som våger å ta denne konserten langt unna sentimentalt føleri og klukkende fjellbekker!
Klart og tydelig spilte han og ovasjonene var store. Tre småstykker av Grieg vanket som ekstranummer.
Med Sibelius’ musikk til Lemmikäinen fra 1890-tallet er vi inne i Kalevala-verdenen. Tonemalende musikk hvor suset fra granene og surklingen fra myrene ligger nær i assosiasjonen. Det avsluttet med den den feiende tilbakekomsten av helten Lemmikäinen.
Orkester og sjefsdirigent skal neste uke på gjestespill til Italia med dette programmet. En ny standard er satt for Oslo-filharmonien. Vi vil ikke bare oppleve velkjente toner, romantiske klassikere som her fra Norge og Finland, men også mer krevende og interessant musikk.
Listen er lagt, og den er lagt høyt. Vi gleder oss!
