Oslo Konserthus 19.1.2006 Beethoven Symfoni nr. 9, Oslo Filharmoniske Orkester, dir.: Fabio Luisi, Julie Kaufman – sopran, Jane Henschel – alt, Torsten Kerl – tenor, Jan-Hendrik Rootering – bass, Oslo Filharmoniske Kor
Gledens budskap ble formidlet i Oslo Konserthus i går. Det nye året ble hyllet med Schiller og Beethoven.
Å oppleve Beethovens niende symfoni er i seg selv en sterk opplevelse. Det er ikke bare en gripende symfoni, men en storslått opplevelse med den fenomenale kuliminasjonen med sistesatsens kor og solister.
Det låt også rungende i Oslo Konserthus i går. Det skyldtes neppe de akkustiske forbedringene av salen, skjønt noe av æren bør kanskje tillegges det, men hovedsakelig Beethovens musikk og et fjellstøtt kor som ga ‘full utblåsing’ i dette mektige verket. Koret må finne seg i å spille hovedrollen i denne mektige musikken. Dette uten forkleinelse for de fire fremragende solistene, et opplagt orkester og en internasjonal kjent dirigent som gjestet orkesteret for første gang.
Italienske Fabio Luisi vil fra neste år ta over som sjefsdirigent for Staatskapelle i Dresden. Han er i dag en av de mest benyttete dirigenten på kontinentet, både i opera- og konsertsammenheng. Hans base er MDR-orkesteret i Leipzig, hvor han faktisk delte stillingen som sjefsdirigent med Manfred Honeck noen år. Etter Oslo venter Mozart-feiring i München.
Han gjorde et sympatisk inntrykk og ledet framføringen med fast og myndig hånd. Et pussig særtrekk var at han gjorde bruk av et lommepartitur som slettes ikke ville ligge rolig side for side.
En kvartett av internasjonale sangere sto for framføringen av solistpartiene. Uten å ta brodden av Jan-Hendrik Rooterings rungende bass eller Julie Kaufmanns klare og entusiastiske sopran, for den saks skyld Jane Henschels alt og Torsten Kerls tenor, var det som sagt utvilsomt koret som gjorde sterkest inntrykk i sistesatsen.
Det er utrolig å forestille seg at dette verket er laget av et menneske. Ennå mer utrolig blir komponistens egen personlige historie ved at han bare hørte musikken inne i seg. Men Beethoven visste å skape dramatisk intensitet av guddommelig skjønnhet. Sistesatsen ble en eneste triumf, båret fram av gledens budskap med innledningsordene fra Jan-Hendrik Rooterings store bass: ‘..la oss bruke våre stemmer fylt av glede.’
En hyllest til gleden, en stor oppleve
