Oslo Konserthus 8.12.2005 Chaplin: Gullfeber, Musikk: Charlie Chaplin, Oslo-filharmonien dir.: Frank Strobel
Charlie Chaplin’s mesterverk Gullfeber fra 1925 ble vist i Oslo Konserthus i går. Det var samtidig norsk premiere på en rekonstruert versjon av den opprinnelige stumfilmen fra 1925. Som kjent laget Chaplin en lydversjon av den nesten tyve år seinere med sin egne komponerte musikk til.
Det ble et svært velkomment møte. Denne klassikeren holder tidens tann svært godt og det er deilig å se en film så renskårent for ytre effekter, animasjoner og tekniske gimmicks. Her er det Chaplin‘s evne til å slå seg løs som skuespiller som ene og alene bærer filmen og han tar oss fra det ene høydepunktet til det andre. Det er nesten utrolig hvordan han kom ut av den ene nesten ‘umulige’ scenen etter den andre. Bare en stor filmkunstner mestrer slikt. Vi hadde en svært fornøyelig stund i likhet med alle de som hadde møtt opp. Bare filmens avslutningsreplikk: ‘Du ødela fotoet’ har en dybde langt inn i vår tid.
Det spesielle ved denne filmframvisningen var at den var ledsaget av Chaplin‘s egne musikk. Han var også sterkt musikkinteressert, men var uten formell skolering – som i skuespiller- og filmfaget. Han var også utøver på fiolin og cello. Noen av filmmelodiene hans tilhører absolutt filmverdenens store ‘hits’ av musikkstykker. Om denne musikken ikke akkurat tilhører kategorien Korngold, har den likevel en side som så å si er uovertruffen: den ‘treffer’ handlingen i filmen så å si genialt i det rette øyeblikket med den rette stemningen. Chaplin‘s evner som filmmaker er kanskje uovertruffen i filmhistorien, her kombinerer han den med spesialsydd musikk til.
Slik som vi opplevde i går. Musikken til den første helskrudde ‘balletten’ i gullgraverhytta satt som et skudd. Chaplin blander også inn biter av annen populær musikk. I går hørte vi blant annet fra Svanesjøen og noen takter Rossini.
For å time filmen med musikken kreves en ekstra innsats. Dette ble løst av erfarne Frank Strobel i går. Han ledet Oslo-filharmonien i denne framvisningen som ble en feststund.
Et lite ekstra poeng sto orkesteret og førstefiolinist Terje Tønnesen for. Under nyttårsscenen ble Auld Lang Syne avsunget av orkesteret med Tønnesen uovertruffen enkel komisk i sin lille overdrevne vri, nesten ‘chaplin’sk’!
En feststund som kan oppleves igjen i dag. Ta gjerne med barna. De vil garantert ha en festlig stund!
