Oslo Konserthus 13.10.2005 Larsson: Pastoralesuite, Mozart: Klaverkonsert nr 23 A-dur KV 488, Dvorák: Symfoni nr. 9 “Fra den nye verden”
Oslo Filharmoniske Orkester, Gunilla Süssmann klaver, Tomas Netopil dirigent
Hun er en myndig dame. Det slo hun ettertrykkelig fast i A-dur konserten av Mozart, framført med en pondus som det nesten var den tidlige Beethoven. For Gunilla Süssmann, vårt siste tilskudd av storpianister, går ikke stille i dørene. Hun inntar sin plass ved klaveret med den største selvfølge og lar det ikke skinne igjennom at hun egentlg er sterkt preget av sin debut med Oslo-filharmonien.
Men slikt kan vi bare se som sitter på de første benkeradene, for hele konserthuset hørte og ble sterkt overbevist av hennes sterke spill. Hun er et sympatisk bekjentskap. Så avgjort at vi får høre og se mer til henne i årene framover!
Det hender man går lykkelig fra Oslo Konserthus etter å ha opplevd spill og framførelse som løfter en ut fra hverdagen. En framføring av Dvoraks niende symfoni er av de anledningene. Vi kan ennå huske den gang Manfred Honeck omtrent satte fyr på salen i en symfoni som orkesteret siden tok med seg til Albert Hall og der fikk nesten taket til å lette, etter hva det sies.
Den unge tsjekkiske dirigenten Tomas Netopil er nok ikke like hjemmekjent med orkesteret som Manfred Honeck. Men for Oslo-filharmonien er Dvoraks siste symfoni en absolutt fulltreffer. Etter smektende indianer-sang i engelsk horn fikk orkester og dirigent det riktig til å svinge i tredje satsen av Dvoraks niende symfoni. Derfra og inn var det riktig spenst i orkester-tuttiene med feite drønn i trombonene og Dvoraks lille tilløp til boogie-rytmer i fjerdesatsens siste takter vel dandert.
Konserten ble innledet med stemningsfulle naturtoner av Lars-Erik Larsson. Nesten overjordiske søkende toner fra strykerne innledet denne musikken.
