Oslo Kammermusikkfestival Parkteatret 13.8.2005
Ole Lützow-Holm: Sounding, Erik Peters: Der Wegweiser, Julian Skar: Traces of Ink and Crayon on Paper with hand lettered Ink Label in gold Leaf Frame, Ligeti: Kammerkonzert für 13 Instrumenttalisten
Oslo Sinfonietta dir.: Christian Eggen
Parkteatret ga oss en konsert i regi av Kammermusikkfestivalen hvor vi fikk demonstrert ungdommelig pågangsmot og vilje til gangs. Med Oslo Sinfonietta skulle vi presenteres for unge uetablerte komponister som kunne vise fram sitt talent under mindre pretensiøse former.
Da var valget av Parkteatret absolutt det rette. Ikke bare var det et sterkt ungdommelig publikum som fylte salen til så å si siste plass, men inntrykket dette noe slitne østkantlokalet ga satte stemningen. Da betyr det mindre at den svarte inndekningen hang og slang, og at ungdommen kom to sekunder for seint til (sitt eget) musikkstykke, det var jo vinservering i hjørnet!
Ole Lützow-Holm er en ‘forsvunnet’ norsk komponist. Men ikke mer enn at han er virksom ved musikkhøyskolen i Gøteborg. Hans Sounding fra 1987 låter akkurat som et verkt fra snart tyve år tilbake. Men det inneholdt behagelige klangpartier som man kan kunne hvile øret til.
Den unge svenske Erik Peters’ Der Wegweiser inneholdt en midtseksjon hvor musikerne kunne spille en canon ‘med seg selv’ og dirigenten ta en tydelig pause.
Mest vilje til å uttrykke noe hadde litt over tyve år gamle Julian Skar. Han har bakgrunn fra rock og jazz og avantgarden i ham fikk han til å lage et stykke med lang tittel og store pretensjoner som en kommentar til et av Robert Rauschenbergs kunstverk hvor en tegning nærmest blir utradert med viskelær. Det var absolutt sympatisk å høre!
György Ligeti brakte oss tilbake i en verden vi kan kalle klassisk, for det er han jo blitt, komponisten av musikken til Stanley Kubricks film 2001 – – en romodysse. Hans kammerkonsert for 13 utøvere ga oss blant annet to orgelutøvere plassert på hver side av scenen.
En ungdommelig konsert – på alle måter!
