Oslo Konserthus 13.6.2005 GRIEG: Holberg-Suiten, STENHAMMAR: Serenade für grosses Orchester F-dur Op. 31, BRAHMS: Symfoni nr. 1, c-moll op. 68, Gewandthausorchester dir.: Herbert Blomstedt
Historie i Oslo Konserthus i går: vi fikk tysk kultur på det absolutt fremste fra et orkester som kan strekke sine bånd atskillige århundrer tilbake og som kan telle noen av de fremste navn i musikkhistorien.
Gewandthausorchester i Leipzig er et av Tyskland eldste orkestre. Ved siden av de to Staatskapelle-orkestrene i Berlin og nabobyen Dresden kan det telle sin historie mange hundre år tilbake, faktisk helt tilbake til 1400-tallet. Mange viktige personer i musikkhistorien har hatt tilknytning til orkesteret. Felix Mendelssohn-Bartholdy ledet det på 1830-/40-tallet og selveste Johan Sebastian Bach og Telemann gjorde bruk av forgjengeren, det såkalte Collegia Musica, musikkstudenter i Leipzig. Selve den formelle starten for Gewandthausorchester regner man med fant sted i året 1744.
Leipzig var byen hvor fader Bach hadde sitt virke som domkantor i Thomaskirken. Den dag i dag framføres hans kantater lørdag formiddag i denne kirken. Og de som spiller er Gewandthausorchester. Navnet til orkesteret kommer fra at det var en manufakturhandel på Bruehl-hjørnet hvor de første konsertene fant sted. Navnet Gewandhaus har vært fast i bruk helt siden 1780 om disse konsertene.
Vi snakker om tysk kulturhistorie. Orkesteret er en institusjon i seg selv. Totalt omfatter det rundt 200 musikere som foruten å dekke ukentlige symfonikonserter og turneer, skal betjene to operahus og lørdagskonsertene i Thomas-kirken. Et uttall av mindre ensembler og kammergrupper utgår fra orkesteret.
Konservatoriet i Leipzig har i mange hundre år vært blant de fremste i Tyskland. Det var hit Edvard Grieg og Johan Svendsen ble sendt for å få utdannelse. At de besøkte Gewandhaus og de ukentlige konsertene sier seg selv. Johan Svendsen spilte endog i orkesteret.
Dette var kanskje noe av grunnen til at orkesteret hadde Griegs Holberg-suite på programmet for dette Oslo-besøket. Eller det var rett og slett for å være høflige ved et utenlandsbesøk. Eller det skyldes sjefsdirigenten Herbert Blomstedts nære tilknytning til nordisk musikk. Uansett, stort lød det for mer enn utvidet strykerensemble.
Herbert Blomstedt har virket som sjefsdirigent i Leipzig etter legendariske Kurt Masur som gjennom sin gjerning som sjefsdirigent for Gewandthausorchester ble et viktig symbol og samlingsmerke i kampen for demokratiske rettigheter og mot den autoritære DDR-staten fra slutten av 1980-tallet. Denne sesongen er Herbert Blomstedts siste, fra neste overtar Riccardo Chailly som kommer fra Concertgebouworkesteret som Mariss Jansson nå har overtatt. Sånn sett kan en si at det meste går i ring, for Herbert Blomstedt var sjefsdirigent i Oslo før Mariss Jansson.
Valget av Grieg var greitt. Derimot fikk vi ikke helt tak i Stenhammars noe la-a-ange serenade. Men dette skal likevel ikke forringe Blomstedts innsats for nordisk musikk. Hans innspilling av Carl Nielsens symfonier er kanskje de fremste som noengang er gjort.
Der orkesteret for alvor fikk vist seg fram var i Brahms’ første symfoni. Dette er et verk som passer Gewandthausorchester som nesten hånd i hanske. I alle henseende var denne framførelsen stor, og vi tenker ikke bare på det praktfulle hornspillet i sistesatsen. Sjelden har en Brahms-symfoni blitt framført så fast og helhetlig. Her er det mye å trekke fram, presisjon og disiplin ikke minst.
Møtet med Gewandthausorchester var et møte med tysk orkesterkultur på høyeste nivå.
Men et lite råd til bruk av bevegelige kameraer på scenen, er de ikke til å unngå, vis i hvert fall hensyn til musikken. De tar fort oppmerksomheten fra de framtredende der de i store bevegelser ruller fram og tilbake. Hvorfor må kameraet sette seg i bevegelse under Holberg-suitens Air, den mest langsomme satsen? Kan man ikke få en NRK-producer som i hvert fall kan lese et partitur?
