Kanonhallen 25.4.2005 Releasekonsert Bach: Brandenburgkonsert nr. 3, Vivaldi: De Fire Årstider
Det Norske Kammerorkester, leder og solist: Terje Tønnesen
Den første konserten i Kanonhallen var overbevisende vellykket. Hallen er et gammelt industrilokale. Navnet har det fått fra den tid det ble produsert prosjektiler og vedlikeholdt kanoner her av de tyske okkupantene under krigen.
Men i går var det anerledes. Den eneste kanonade vi ble utsatt for var Det Norske Kammerorkesters og Terje Tønnesens spill forsterket gjennom mikrofoner. Til gjengjeld var det en kanonade av fredelige sysler i anledning av orkesterets nylig innspilte CD med De fire årstider som skulle slippes. Til party’et var derfor invitert atskillig i overkant av hva lokalet tåler.
Men nok om det. Med TV på opptaksplass klynget folk seg sammen i det som skal bli et kultursentrum i den nye bydelen for nye tusener som nå er under oppføring på Løren. Reklame: entreprenøren hadde stilt lokalet til rådighet og sørget også for atskillig velvilje som plaster på såret for de heslige byggverkene de har etterlatt seg oppover Groruddalen tiår tilbake.
Men nå skulle det være en avslappet konsert, “litt rocka” lovet Terje Tønnesen. Omgivelsene inviterte til det, atmosfære likeså og Sæmund Fiksvik tok likeså godt oppfordringen på ordet og klatret opp i nærmeste mast og forble der under hele konserten. En rockekonsert er en rockekonsert.
De har lekt med dette konseptet i noen år nå, og vi har hørt dem tidligere i denne frisluppete versjonen av Vivaldis De fire årstider. Denne gangen har de, sikkert i anledning av CD’en, moderert seg kraftig. Lysshowet er droppet. Vi får ikke rennende fosser strømmende nedover veggene i form av lys-sjablonger, bare TVs kraftige lamper.
Greitt nok, musikken skal stå i fokus. Der ble den til gjengjeld også. Først en Brandenburgerkonsert, dernest på med lydanlegget, festing av mikrofoner – og klar, kjør!
Beskjedne lydkulisser er lagt inn. Knapt å skille fra fra vanlig publikumsstøy vokser de ut til etterhvert å omfatte orkester og solist i Vivaldis populære fire fiolinkonserter. Litt ekstra gags er lagt inn, som fyllevrøvl og tydelige uttalte “skål”er fra hele orkesteret da vi var kommet til høsten og prøvesmakingen av årets druehøst.
Ellers var det tut og kjør. Vekten i deres versjon er lagt på det virtuose musikanteri i ‘den rød presten’s fire konserter. Her ble det ellevilt spill, først og fremst fra Terje Tønnesens side. Slagverk og rytmetoner fra gitar og teorbe var lagt inn, men gjort på ‘klassisk’ vis slik at kompet ikke kom forstyrrende inn for Vivaldi.
For det er beskjedent gjort. Litt småsampling, toner som så å si kryper ut av seg selv, men fremdeles Vivaldi som har i behold de mest fascinerende riff’ene og vakre nesten uforandrete satser. Som den langsomme satsen fra Vinteren som de også gjorde som ekstranummer. Snøfnuggene som gjennom pizzicattoene falt nesten lydløst ned, var overbevisende stemningsskapende.
I kveld er det duket for samme konsert i Universitetets aula. Før vi har hørt denne kan vi i hvert fall med sikkerhet slå fast en ting, Det Norske Kammerorkesters og Terje Tønnesens versjon gjør seg absolutt best i rocka omgivelser.
Vi kommer tilbake med omtale av CD’en.
