Oslo Konserthus 24.2.2005 Ravel: Alborada del gracioso, Gershwin: Klaverkonsert*, Debussy: Forspill til en fauns ettermiddag, Ravel: Daphnis og Chloé, suite nr. 2 , Oslo-filharmonien, Dirigent og solist*: André Previn
Denne konserten ga oss Andre Previn i full utfoldelse. Hans gjennomføring av Gershwin’s klaverkonsert var en sann opplevelse, så sant man kan sette pris på at det svinger av musikken. For her fikk vi pianisten og jazzutøveren Previn slik vi gjerne skulle sett mere av ham. Det er opplevelser som dette som vil sitte i minnet når hans tid i Oslo snart er forbi.
Kvelden var likesom forrige ukes konsert viet programmet Oslofilharmonien tar med seg på kommende USA-turne. I tillegg kommer Anne-Sophie Mutter som skal framføre ektemannens fiolinkonsert.
Men om vi ikke fikk høre den eminente München-fiolinisten i går fikk vi til gjengjeld servert et rikholdig program med impresjonistiske klangfarver, og som toppen av kransekaka: Previn som utøver, der vi gjerne skulle sett mere av ham. Og sannelig satt ikke smilet løst hos den tilsynelatende lukkete gamle mannen. Etter åpningsnummeret Ravels Alborada del gracioso sprakk hele ansiktet hans i et stort smil etter siste dobbeltstrek vendt ut mot musikerne. Og stemnningen ble ikke mindre etter Gershwin.
De som har sett en gammel mann streve med å stravre seg fram på podiet, må ha blitt mer enn behagelig overrasket da den samme tilsynelatende gamle mann setter seg ned ved sin Bösendorfer og lar fingrene gli over tangentene som den reneste ungdom. Dessuten er dette musikk av Previns kaliber, småjazzete og med haugevis av riffs i seg. Vi kunne faktisk få mistanke enkelte ganger om at han lot spillegleden helt ta over og improviserte ut fra Gershwins toner.
Vi skal heller ikke glemme at vi hadde en av det forrige århundrets store pianister foran oss. Han var med i den eksklusive samlingen da Philips lanserte sin store serie om 1900-tallets pianister for noen år siden. Dette forstår vi svært godt etter denne kveldens oppvisning. Riktignok virket han litt stiv og tilbakeholden til å begynne men så glimtet det for alvor til.
Mest vellykket synes vi annensatsen ble. Førstefiolinist Stig Nilsson på jazzfiolin, trompetens lange bluestoner og passasjen hvor fioliner og bratsjer behandlet instrumentet som en gitar og pizzicato-kompet Previn på klaver var noen av høydepunktene.
Ellers var det impresjonistisk velklang for alle pengene. Faunens ettermiddag fulgte orkesteret også til Wien sist. I går synes vi orkesterstykket fikk en avslepet og behagelig ro over seg etter pausen og den flotte opplevelsen med klaverkonserten.
Ravel åpnet og avsluttet konserten. Sterke farger og mektige tonemalerier, musikk som avgjort gjør lykke og skaper god stemning. Foruten høydepunktet, maestro Previn i en feiende framføring av Gershwin’s klaverkonsert. Impresjonisme med blues attåt, dette var en festkveld!
