Universitetets Aula 27.3.2003 Sibelius: Rakavasta, Mozart: Klaverkonsert nr. 21 “Elvira Madigan”, Sibelius: Symfoni nr. 3
Paavali Jumppanen – klaver, Oslo-filharmonien dir.: Susanne Mälkki
For et par dager opplevde vi Susanne Mälkki som ledet en konsert med filmmusikk. På dagens konsert sto nok en filmkjenning på programmet, Mozarts klaverkonsert nr. 21 som har fått tilnavnet Elvia Madigan etter at Bo Widerberg gjorde annensatsen utrolig populær da han brukte den i sin film.
Det var unge Paavali Jumppanen som sto for solistrollen. Han er kjent i Norge fra før som gjest på våre kammermusikkfestivaler. Sympatisk turnerte han denne konserten, som vi uten å ta for mye i, må karakteriseres som en av Mozarts mest kjente.
Men høydepunktet denne lørdags formiddagen var framføringen av Sibelius’ tredje symfoni. Frisk, freidig og utvungent lød denne symfonien som i hvert fall ikke ga noen hentydninger til komponistens eventuelle mørkere sider. Her var det lite dysterhet og melankoli, men til gjengjeld feiende og humørfyllt musikk. Susanne Mälkki lot heller ikke musikken dvele ved tempoet, her var det full fres fra start til mål.
Susanne Mälkki er en utrolig sympatisk dirigent. Hun er i dag sjefsdirigent for musikk etter ca. 1850 i Stavanger Symfoniorkester og vi ser at hun nå leder konserter over hele Europa med mange orkestre. Hun er nok et eksempel på den framstormende unge finske dirigent- og musikergenerasjonen. Bare midt i 30-årene har hun også rukket å ha bakgrunn som solocellist i Göteborg Symfoniorkester.
Aula-konsertene lørdag formiddag er helt unike. Det oppstår en utrolig nærkontakt. Her kan ingen klage på akustikken, i så fall at det kanskje blir vel sterk lyd! Fra marmorveggene gjaller bokstavelig talt musikken mot deg, og treblåserne får en klang som vi omtrent aldri har ført før, for ikke å snakke om hvor fyldig strykergruppene blir. Ekstra ros må vi dele ut til bratsjgruppa som ledet an i store deler av framføringen av denne symfonien.
Dette er til å bli i godt humør av!
