Oslo Konserthus 4.3.2004 Debussy: Faunens ettermiddag , Previn: Fiolinkonsert, Beethoven: Symfoni nr. 7
Oslo Filharmoniske Orkester Anne-Sophie Mutter, fiolin, dir.: Andre Previn
Så fikk vi endelig oppleve denne konserten her i Oslo. Det er så å si på dagen et år siden at Anne-Sophie Mutter, Previn og Oslo-filharmonien framførte den i Murcia i Spania. Neste uke reiser de på turne sammen til Tyskland. Så vidt vi vet er det første gang denne konserten vil bli framført i Tyskland, som er Mutters nåværende ogPrevins opprinnelige fedreland.
Denne konserten har også en spesiell tilknytning til Oslo. Ved sitt første besøk i Oslo i mars 2001 holdt Andre Previn på med å skrive den. I salen satt en vilt begeistet og klappende tilskuer som noen av oss kjente igjen som kvelden solist. Senere giftet de to seg og Andre Previn ble ny sjefsdirigent for Oslo-filharmonien.
Her forener det seg. For om få dager tar han orkester og kone med seg på gjestespill til Tyskland.
Jeg har hørt CD-innspillingen av denne konserten før jeg fikk oppleve den live. Og la det være sagt, det er betydelig forskjell på å høre den avspilt – og framført levende med Anne-Sophie Mutter som den også er skrevet for. Her gjør hennes personlighet utslaget. Mens jeg falt for det lyriske anslaget i førstesatsen de første gangene jeg hørte konserten, er det ikke tvil om at annen- og tredjesatsen gjorde sterkest inntrykk ved denne framførelsen.
Her kommer forskjellen mellom å bare lytte og å se og lytte klart fram. Gjennom Anne-Sophie Mutter fikk annensatsen et sterkere dramatisk preg som bar inn over tredjesatsen barnesang “Wenn ich ein Vöglein wär’ und auch zwei Flügel hätt’, flög’ ich zu dir…” (Hvis jeg var en liten fugl og hadde to vinger, ville jeg fly til deg).
Konserten er lett i anslaget og det er ikke til å komme forbi at komponisten låner sterkt av sin erfaring som filmkomponist. Særlig i førstesatsen fikk vi klare referanser til det særegne filmmusikkspråket. Men konserten er også lys og lyrisk og gjennom alle tre satsene hviler en følelse av nærhet som utvilsomt må ha noe med de forholdene den oppsto under.
Det var en sympatisk framføring og Anne-Sophie Mutters andre konsert i Oslo denne gangen viste med all tydelighet hvilken betydelig fiolinist hun er, og hvor sterkt publikum satte pris på henne.
Ellers var konserten noe skiftende. Det innledende musikkstykke, Faunens ettermiddag av Debussy, var vakkert framført. Det fløt lett av gårde, men hos undertegnede ga det ingen varme.
Det gjorde derimot avslutningsnummeret, Beethovens syvende symfoni. Vi har hørt denne symfonien framført av det samme orkesteret tidligere og vi slåes av hver gang hvilken suveren galskap Beethoven stiller opp i denne symfonien, særlig helt mot slutten, og hvor frekt og ubesværet Oslo-filharmonien spiller den.
Hovedvekten lå i kveld på annensatsen som fikk en rolig og malende framføring. Desto større ble kontrastene til det herlige vanvidd vi opplevde mot slutten av symfonien.
München , Bonn og Hamburg har noe å se fram til!
