Oslo Konserthus 22.1.2004 Albeniz: Utdrag fra Suite Española , Falla: La Vida Breve
Oslo-filharmonien, dir.: Rafael Frühbeck de Burgos, medvirkende i La Vida Breve: Maria Rodriguez, sopran – “Salud”, Gustavo Porta, tenor – “Pacho”, Kevin Conners, tenor – “Forge” og “Manuel”, Nuria Pomares, flamenco danser, Pedro Sanz, flamenco sanger, Antonio Reyes, flamenco gitarist, Trine Øien, mezzo – “bestemor”, Siv. O. Hagerupsen, mezzo – “Carmela”, Magne Fremmerlid, bass – “Savaor”, Oslo Filharmoniske Kor
Det begynte på en måte der det sluttet forrige uke. Manuel De Falla har etter min mening ikke laget den mest spennende musikken. Hans Netter i spanske haver som vi hørte forrige uke er vakker musikk, men i grunnen ikke noe mer. Derfor var forventningene til hva vi skulle høre ikke høye når hans toakters opera La vida breve skulle oppføres konsertant i Oslo Konserthus for første gang i Norge.
Hele første akt var som en gjentakelse av hva vi opplevde i forrige uke. Velklingende musikk, men likesom ikke noe mer. Så i andre akt tok det helt av. Her kom flamencoen inn for alvor og koret forsterket det hele med bruk av strupeeffekter som skapte en nærmest magisk stemning. De Falla bruker her elementer fra tradisjonell sigøynermusikk.
Men det var først når flamenco-danseren tok i bruk de tilmålte 2 x 1 meter som hun hadde til rådighet på podiet at temperaturen steg faretruende høyt i salen. Spontan applaus avbrøt konserten både her og den følgende gangen hun utførte dansetrinn. Besnærende, rytmisk og utrolig fascinerende, de femten minus utenfor var plutselig helt smeltet vekk. Her fikk vi blodfylt dans utført til smektende kastanjetter!
Fra da av og ut ble konserten en eneste besettelse. Det er utrolig så lite som skal til for å sette varmen i oss, for å få dra oss helt bort fra vår iskalde tilværelse den kaldeste januarkveld hittil denne sesongen.
Rafael Frühbeck de Burgos har gjennom årene, senest forrige uke, klart og tydelig vist oss at hjertet hans brenner sterkest for de spanske rytmer og hjemlandets temperament i kunstmusikken.
Men først fikk vi utdrag fra suiten Española av Albénis, bearbeidet og orkestrert av de Burgos. Dette er musikk vi har fått ved et tidligere besøk for noen år siden. Musikk med passasjer og strofer de fleste av oss kjente igjen. Elegant var orkestreringen.
Men det var først og fremst flamenco-operaen som fikk temperaturen opp i kveld. Livet er kort – men temperaturen høy!