Oslo Konserthus 24.4.2003 Prokofjev: Klaverkonsert nr. 2, Berlioz: Romeo og Julie, dramatisk symfoni, OSLO-FILHARMONIEN, Aleksandr Toradze, klaver, Dirigent: Gianandrea Noseda
Denne konserten skulle stå i jubilantenes tegn. For programmet var viet Prokofiev – det er 50 år siden han døde – og Berlioz, som ble født for 200 år siden.
Det startet mer enn lovende med Prokofievs andre klaverkonsert i g-moll. Det ble et fyrverkeri av en framføring hvor den USA-bosatte georgier Aleksandr Toradze ga oss gnistrende spill, godt støttet av gårsdagens dirigent Gianandrea Noseda.
Men nedturen startet med Berlioz’ store verk Romeo og Julie. Bare vel halvparten av det ble framført. Orkestral rikdom, javel, og framføringen og ledelsen av det var det heller ikke noe å si på. Men hva var det komponisten ville med de delene vi hørte, eller hva mente man med å utelate de vokale innslagene? Det var i hvert fall noe vi gikk glipp av i går.
For dette verket er skrevet for sangsolister og mange steder velger de å oppføre denne dramatiske symfonien i form av opera. Men i Konserthuset i går fikk vi hverken opera eller sang, bare instrumentaldelene. Det var dette som gjorde at vi ble som store spørsmålstegn da framføringen var over.
Det som begynte så godt fortone seg som en gedigen nedtur. For klaverkonserten satt virkelig. Aleksandr Toradze ga oss en ujålete framføring, la bevisst vekt på å tone verket ned i klaverpartiene innledningsvis for så å slå til for alvor i solopartiet der klaveret ble enerådende mot slutten av førstesatsen.
Konserten er en rekonstruksjon av Prokofievs ungdomsverk, foretatt et tiår etter at den egentlig ble skrevet. Så hva som er hva, vet vi ikke.
Det var hverken knyttnever eller underarmer i bruk i går – det kunne bare virke sånn. For oktavsprangene var mange og dynamikken var stor. Solisten kunne avgjort briljere mer enn han gjorde i går, det var sympatisk at mulige divanykker ble holdt på armlengs avstand. Verket sto fram med en melodiøs rikdom og et fargerikt spekter av klanger og rytmer. Prokofiev på noe av sitt absolutt beste!
Her fikk solisten godt følge av Gianandrea Noseda. Den italienske dirigenten er kanskje mest kjent i dag for sin virksomhet som Valery Gergievs nestsjef i Mariinskij-teatret i St. Petersburg. Han hadde et sympatisk nærvær og bidro til at framførelsen av Prokofievs konsert ble svært levende. Han har også besøkt oss et par ganger tidligere, og vi ser mer enn gjerne fram til neste besøk.
