Oslo Konserthus 12.9.2002 Stravinsky: Fyrverkeri, Salmesymfoni , Sjostakovitsj: Symfoni nr. 1 Oslo-filharmonien, Oslo Filharmoniske Kor ,
dir.: Justin Brown
Det mest bemerkelsesverdige ved konserten i går var sammensetningen. Stravinskijs mektige Salmesymfoni ble stilt opp mot Sjostakovitsj’ første symfoni som han skrev som tenåring.
En kan til nød si at begge nærer preg av det russiske folkelivet, Stravinskij i særlig rekke. Det er heller ikke mange årene som skiller de to komposisjonene, fem år, og Sjostakovitsj som var den yngste av dem beundret sterkt Stravinskijs musikk.
Men i uttrykk er de så forskjellige det omtrent går an å komme. Mektige korpartier hos Straviinskij, lange flater hvor det sanglige sakrale dominerer og orkesteret er berøvet fioliner og bratsj nettopp for å understreke dets rolle.
Sjostakovitsj’ symfoni er vel kanskje det mest uærbødige symfoniske verk som er skrevet forrige århundre. Det ble første gang framført i 1925 da komponisten var nitten år. Hans ungdommelige entusiasme og framfusende stil bærer et sterkt preg. Sprudlende og nesten overfylt av musikalske ideer som nesten står i kø framstår det med en friskhet som heseblesende forbløffer.
Kontrasten til Stravinskijs neoklassiske strenghet og sakrale tone kunne nesten ikke vært større. Men det kom seg ned på beina takket være Oslo-filharmoniens kor og glimrede solistinnsatser fra musikerne i Sjostakovitsj’ symfoni. For i denne symfonien lar han musikerne briljere. Om ikke helt fyldig i orkestersatsen og avgjort ikke moden ennå til å forme et symfonisk spenn tar han det til gjengjeld igjen i et oppkomme av friskhet og musikalske ideer.
Det var meningen at Saint-Saëns orgelsymfoni skulle avslutte konserten. Den hadde utvilsomt stått seg bedre mot Stravinskijs korkomposisjon. Den opprinnelige dirigenten Fabio Luisi måtte melde forfall og i stedet fikk vi Justin Brown, som satte Sjostakovitsj på programmet i stedet. Et dristig valg.
Men her ble vi sjarmert i senk av Sjostakovitsj’ lekenhet og mange sprudlende ideer. Stor applaus ventet derfor for dirigent og musikere. Mens vi før pause ble stemt til alvor av Stravinskijs mektige korklanger, forlot vi konserten i friskt humør, oppildnet av den ungdommlige Sjostakovitsj.
