Oslo Konserthus 13.9.2001 Paganini: Fiolinkonsert nr. 4, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10, Oslo-filharmonien, Ingolf Turban – fiolin dir.: Eliahu Inbal
Det var ikke spørsmål om å avlyse gårskveldens konsert som en rekke idretts- og kulturarrangementer disse dagene. DirigentenEliahu Inbal sa selv i en kort tale før konserten at Sjostakovitsj’ symfoni var et vitnesbyrd om terror og skrekk. Og vi spiller Paganini fordi vi skal vise at vi holder fast ved våre verdier, sa han.
Sjostakovitsj’ tiende symfoni kom i stand i tiden rundt Stalins død i 1953. Symfonien bærer sterke og direkte inntrykk av dette. I sine samtaler med pianisten Tatyana Nikolaeva sier han en dag i 1951 at i dag ville hun ikke få noe nytt preludium – han skrev denne tiden også det store verket preludiene og fugene op. 87 – i dag starter jeg å komponere min tiende symfoni.
Senere har hans noe mildt sagt spekulative biografer lagt bokstavelige tolkninger inn i denne symfonien. Om vi trekker litt fra eller beholder litt, står det ikke til å nekte for at denne store symfonien er et av hans mektigste og mest dramatiske verk. Den gjør inntrykk og derfor var det på plass, som Eliahu Inbal understreket, å framføre den akkurat nå.
Sjostakovitsj er under Mariss Jansons blitt en av de komponistene som Oslo-filharmonien har best taket på. I hans verk viser orkesteret en spilleforståelse som hever det banale og plakatmessige i hans musikk opp til en helhet og seriøs forståelse. Først og fremst er det det store 100-manns orkesteret som får utfoldet seg og vist at det bor mer i orkesteret enn skarptrommer, pauker og slagverk – og ytre effekter – når Sjostajkovitsj framføres.
Det er nyttesløst å gå i detalj på framføringen av dette store verket. Det er helheten som gir det største inntrykk og her ga dirigent og orkester oss en virkelig stor opppevelse.
Det er også i denne symfonien at vi hører komponistens egne initialer som tema, D-Ess-C-H, et motiv som gjentas og varieres i hele tredje sats. Han har også gjort bruk av det i andre verk, som den første fiolinkonserten fra noen år tidligere, den åttende strykekvartetten og den femtende symfonien. Det er kanskje noe av sannheten, som hans spekulatiuve biografer framhever, at Stalin er død, her kommer jeg, Sjostakovitsj, men det er i så fall bare en del av den.
Eliahu Inbal har besøkt Oslo-filharmonien før, senest i mars i år. Til daglig er han å finne i spissen for orkestre som Berliner Sinfonie-Orchester og Wiener Symphoniker.
Ingolf Turban var solist i Paganinjs fjerde fiolinkonsert, et overraskende kreativt og levende verk. Om det kan trekkes noe tvil om det virkelig er Paganini som har komponert soliststemmen, forstummer dette mot den helheten vi hører i et verk som er overraskende modent for sin tid, sprudlende og lekent, men også med alvor og tyngde.
Ingolf Turban fikk stor applaus for sin framføring og kvitterte med Bachs Chaconnesom ekstranummer
