Oslo Konserthus 10.5.2001 Benjamin: Palimpset, Mendelssohn: Fiolinkonsert, Suk: Symfoni nr. 2 Asrael
Oslo-filharmonien; dir.: Daniel Harding, Jon Elsrud Gjesme – fiolin
Gårsdagens konsert med Oslo-filharmonien kom helt i skyggen av ettermiddagens nyheter om at Antonio Pappanos agent i London bekreftet overfor NRK at han var aktuell som ny sjefsdirigent for Oslo-filharmonien og at sluttforhandlinger nå var i gang. Dermed kan orkesteret få en verdig arvtaker etter Mariss Jansons, som imidlertid ikke helt har kuttet sine bånd til Oslo.
På konserten i går fikk vi en demonstrasjon av de kvaliteter som rår innen orkesteret ved at en av deres egne, alternerende konsertmester Jon Elsrud Gjesme, var solist i Mendelssohns uslitelige fiolinkonsert. Og det var det som skulle sette kronen på verket for en dag som ser ut til å bli lykkelig for alle.
Jon Elsrud Gjesme eier en varm og lyrisk tone i sin fiolin. Men han har noe mer. I partier i konserten, som mot slutten av førstesatsen, tok han tak i musikken som den reneste rockegitarist, og drev opp seg selv og orkesteret til store høyder. Her kom avgjort hans erfaring som orkestermusiker fram til sin rett, men han viste også tyngde og autoritet som solist. Slikt setter vi pris på!
Unge Daniel Harding ledet denne konserten og mest fikk han markert seg i den gedigne Astral-symfonien av Josef Suk, første ledd i en kjent og dominerende musikergenerasjon i Tsjekkia. Komponisten er så å si ukjent her i vesten men i Tsjekkia er han et navn på høyde med Smetana og Dvorak. Det hevdes at denne symfonien er en eneste lang sørgesang over først tapet av sin svigerfar, Anton Dvorak, og senere av sin kone.
Vi lar mytene være myter og holder oss heller til det åpenbare: dette var mahler’sk musikk – glem ikke at Mahler var fra Bøhmen – som gjorde sterkt inntrykk. Vi skal heller ikke glemme den plassen denne symfonien har i Tsjekkia som frihetsnasjon: under en periode var motiver fra symfonien – de fire slagene i førstesatsen – kjenningssignalet for den frie tsjekkiske radioen.
Her fikk vi en tolkning med et stort løft og både Daniel Harding og Oslo-filharmonien bør være stolte av å ha satt denne symfonien på spillekartet.
Foruten ettermiddagens gode nyheter gledet spillet til Jon Elsrud Gjesme oss svært varmt.
