Oslo Konserthus 8.2.2001 Mozart: Fløytekonsert nr. 1, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 8
Oslo-filharmonien; Per Flemström – fløyte, dir.: Paavo Berglund
Sjostakovitsj’ åttende symfoni er den virkelige krigssymfonien, ikke den syvende, den såkalte Leningrad-symfonien. Symfonien ble i sin helhet skrevet under den annen verdenskrig, dels under beleiringen av Leningrad. Den syvende ble etter all sannsynlighet påbegynt lenge før krigsutbruddet, selv om den ble uroppført under beleiringen og hadde enorm betydning, både for det sovjetiske folk og for de allierte.
Det er mange myter som knytter seg til disse to symfoniene. For historien ble det to symfonier som direkte berører krigen og dens vesen. Dermed fikk de stor betydning, særlig for det sovjetiske folk under dets lidelser under det forferdelige bombardementet under den tre års beleirngen av Leningrad.
For det sovjetiske folket ble disse symfoniene symboler for ukuelig motstand mot den nazistiske okkupasjonsmakten, for de allierte ble symfoniene tegnet for samhold og kamp. Leningrad-symfonikerne uframførte den åttende midt under bombardementet i den beleirete byen. Musikerne kom til prøvene og konserten så å si direkte fra fronten, noen hadde til og med ikke anledning til å skifte! Partituret til den åttende symfonien ble mikrofilmet og sendt med fly over til USA hvor den ble framført med stor oppmerksomhet.
Sjostakovitsj var selv i Leningrad under den første delen av beleiringen hvor han deltok i forsyningsarbeidet til skyttergravene. Men de sovjetiske myndigheter så den store betydningen komponisten kunne ha og sendte ham i trygg forvaring til komponistenes landsted langt bak frontlinjene.
Her ble det åttende gjort ferdig i 1943.
Mens den syvende kan tolkes som en slags seierssymfoni, er den åttende dyster og skildrer krigens og dens redsler på en utilslørt måte. Det er så å si umulig å ikke forestille seg omstendighetene når man hører denne musikken. Musikkspråket er sterkt dramatisk og gjennom stadig bruk av dissonerende akkorder møter vi krigens uhygge direkte slik at fornemmer blod, damp og stål, men ikke minst den veldige lidelsen som menneskene ble utsatt for.
Hvor mye er vi i stand til i dag til å ta til oss komponistens følelsesmessige budskap om krig og redsel når vi hører denne musikken?
Vi har ikke lov til annet! Krigens gru for snart 60 år siden må stå i relieff til dagens situasjon og hva som har skjedd her hjemme de siste ukene. Her yter vårt kulturlivs fremste institusjoner sine bidrag til å minne oss om dette, som Oslo-filharmonien med denne symfonien og Nationaltheatrets forestilling i dag og i helgen!
En blir mindre opptatt av detaljene når man hører et slikt verk. Paavo Berglund gjorde lite for å holde symfoniens dramatiske tyngde tilbake og Oslo-filharmoniens musikere lot symfoniens mektige klangpartier folde seg ut.
Før denne mektige timeslange krigssymfonien var vi i en helt annen verden. Per Flemström var solist Mozarts elskelige og vakre første fløytekonsert, utført med eleganse og stil.
