Beethoven: Fiolinsonater nr. 9 A-dur op. 47 ‘Kreuzer’ og nr. 10 G-dur op. 96, Anne-Sophie Mutter – fiolin, Lambert Orkis – klaver, Oslo Konserthus 21.10.1998
Så spilte Anne-Sophie Mutter seg ut og ferdig med Beethoven i Oslo i går kveld. Hvis det er noe å si om hennes spill, eier ikke vårt språk ord nok. Dessuten blir det bare å tilføye hva vi skrev i går og forgårs.
Anne-Sophie Mutters Beethoven-prosjekt har wagnerske dimensjoner over seg. Bare med den forskjellen at der Brünnhilde slipper unna med ikke mer en time i sin Götterdämmerung, må Mutter stå kontinuerlig på scenen i seks stive timer, fullt konsentrert.
At hun fra start til mål makter å holde energien oppe og levere slikt spill, er utrolig – og kan bare tilskrives hva hun sa til Kulturspeilet: det er musikken og Beethoven som gir henne krefter og konsentrasjon.
Forskjellen på den tredje konserten i forhold til de to andre, var at her var publikum om enn ennå mer i ekstase enn mandag og tirsdag. Nok skyldes det et Konserthus som var utsolgt til så å si siste plass. Tre ekstranummer kom, et mer enn de to foregående kveldene.
Åja, det må også sies. Mannen som glemte å slå av mobiltelefonen ønsker vi ikke noen gode dager framover.
Farvel til Mutter for denne anledningen. Nå skal hun slappe av noen dager hjemme før Asia og mer Beethoven står for tur. Deretter følger Trondheim og nesten tredve konserter med Trondheimsolistene Europa rundt. Vi ser allerede fram til det.
