Til Nord-Norge med Tellefsen og Sibelius

Sjostakovitsj: Festivalouverture, Sibelius: Fiolinkonsert, Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4, Oslo-filharmonien dir.: Marc Soustrot, Arve Tellefsen – fiolin, Oslo Konserthus 3.6.1999

Velkommen Nord-Norge!
Der trompetfanfarer innleder Sjostakovitsj’ fest-musikk er det duket for full tenning fra første stund når Oslo-filharmonien nå legger ut på Nord-Norge turneen. For dette er festmusikk fra første taktslag. I dirigenten Marc Soustros hender får vi temperament og humør.

Mindre heldig blir det med Sibelius. Kanskje det er dristig å blande fransk lynne med Sibelius. Han er en komponist som knapt spilles sør (eller vest) for Alpene. Hans nøkterne naturromantikk har fått en slags nyrenessanse i ypperlige innspillnger hvor først og fremst Lathi-symfonikerne viser vei men hvor også Oslo-filharmonien og Gøteborgsymfonikerne har gjort ypperlige CD-innspillinger. Den litt kjølige saklighet som skinner gjennom her, spedd på med Oslo-filharmoniens friske attakk – gjør at de siste årene kan snakke om en slags ‘nordisk’ Sibelius-fornyelse.

Derfor blir heller Soustrots generøse tolkning av Sibelius noe midt på treet. Han vektlegger det lyriske og tonemalende – og dermed virket det på oss som også solisten Arve Tellefsenhadde endel problemer med å komme helt inn på Sibelius. Vi savnet litt mer inderlighet. Men bevares for en flott tolkning! Og både Tellefsen og orkesteret kan være avgjort bekjent av å reise den nordlige landsdelen rundt neste uke med denne konserten.

Faktisk syntes vi Arve Tellefsen kom best fra det i ekstranumrene der han foredro et solostykke av Ole Bull og cadenza’en fra Arne Nordheims fiolinkonsert, som han beskjedent sa: “Et stykke musikk jeg har vært med å skrive selv.”

En helstøpt tolkning av Tsjaikovskijs fjerde symfoni avsluttet konserten. Her kom orkester og dirigent mer til sin rette. I tolkningen av den meste ‘franske’ av alle russiske 1800-talls komponister satte han Oslo-filharmonien på den posisjonen de skal være: som et av verdens avgjort beste Tsjaikovskijs-orkestre: Samme sterke inntrykk som de berømte CD-innspillingene fra 80-tsllet. Kanskje savnet vi Mariss Jansons‘ spenst og rytme men Marc Soustrot tok det til gjengjeld igjen med sin elegante ledelse av orkesterets klangsikkerhet. Særlig satt sistesatsen som den skulle.

Stor jubel og ovasjoner for orkester og dirigent. Når de etter mange år legger den nordlige landsdelen for sine føtter, er det med et repertoir de kan være godt bekjent av. Velkommen Nord-Norge!