Richard Strauss: Till Eulenspiegelns lustige Streiche*, Igor Stravinskij: Ildfuglen (komplett), Oslo-filharmonien, dir.: Mariss Jansons
NRK’s konsertopptak fra Oslo 22. – 23.10.1998* og 20. – 21.8.1998 Simax PSC 1188
Denne CD-utgivelsen er et rent lykketreff. Nå som internasjonale plateselskap begynner å bli mer restriktive med sine CD-utgivelser – og det har rammet Mariss Jansons og Oslo-filharmonien – står NRK og et lite norskeid selskap klar.
På rekordtid er denne CD’en produsert, knappe to måneder etter konserten foreligger CD’en.
Med en slik fart, er det bare å rope hurra for Simax og NRK som endelig har skjønt at det eier skatter som kan formidles til folket på annen måte enn gjennom eteren.
Så kunne en forvente at det raske tempoet har ført til forringelse av kvaliteten. Men nei. Det overraskende med denne innspillingen er dens tekniske kvalitet hvor filtreringen av utenomstøy må ha skjedd under selve opptaket og hvor vi merker bare ørsmå glimt av digital klipping.
Det er flere ting som overrasker. For det første at selve lydbildet er blitt så fyldig, varmt og rikt i en konsertsal som ikke akkurat er verdenskjent for sin akkustikk. Dernest at Oslo-publikummets irriterende harking og hosting praktisk talt er fjernet.
Konsertopptak og CD-utgivelse har både sin fordeler og ulemper. Det positive er at man kan få med noe av den unike her-og-nå stemningen som et levende møte med publikum alltid vil resultere i. Det negative er at men får opptaket slik det er gjort, uten anledning til re-makes og perfeksjonering. Særlig Berliner-filharmonikerne har gjort endel grelle erfaringer i så måte de siste årene.
Men her klaffer det meste. Det tekniske sitter som det skal, orkesteret har ingen behov for å perfeksjonere sitt spill og de akkustiske forholdene blir nesten optimale.
Noe av forklaringen til suksessen kommer av at dette er to av sesongens – til nå – beste konserter. Det hender at Oslo-filharmonien løfter seg fra å være fremragende til bli brilliante enestående, og disse to konsertene med Mariss Jansons er eksempel i så måte.
På konserten med Richard Strauss’ tonedikt Till Eulenspiegel var nok noe av konsentrasjonen alt forsvunnet – konserten ga oss Beethovens fjerde og Frank Peter Zimmermanns tolkning av Brittens fiolinkonsert – og vi følte at Richard Strauss lystige tonemaleri kom som et gjøglende og frigjørende sluttpoeng hvor musikerne kunne slippe seg litt løs.
Full konsentrasjon var det derimot da Ildfuglen ble framført. Kulturspeilets anmelder følte nesten behov for å bruke sportsspråket for å finne en dekkende betegnelse for fire måneder siden. Brillians var ikke engang forbokstavene. Vi bare siterer fra vår anmeldelse: ‘….den saftige presisjonen var med å gjøre dette til en opplevelse langt over det fremragende…’ og‘Vegger og tak i Konserthuset – og publikums øreregioner – ble bombardert med kaskader av eruptive skjelv i de store utladningene…’
Selvfølgelig mister en CD en dimensjon av elektrisk tilstedeværelse. Atmosfæren fra selve konsertlokalet kan ikke gjenskapes på samme måte med en digital tallerken.
Men her har NRK og Simax langt på vei lyktes i å gjenskape konsertene til en fullverdig og spennende CD. En CD vi mer enn gjerne anbefaler!
Selve ideen er også fremragende. Det forekommer konserter som er mer enn sterkt minneverdige. Disse to Mariss Jansons-konsertene var to av de desiderte høyepunktene denne høsten. Fra forrige sesong husker vi tolkningene til Lazarev av Sjostakovitsj’ fjerde, Honecks av Mahlers tredje (nylig vist på TV) ogHeinz Wallbergs av Bruckners åttende symfoni.
Nå betaler statskringkastingen noen avdrag på de kulturelle skattene de har i sin besittelse – og vi vil si, selvfølgelig! Vi har helt aldri skjønt hvorfor NRK’s konsertopptak ikke skal kunne anvendes i langt videre forstand enn å bli sendt i radio. TV-opptak bør være unntak – for det forstyrrer konsertene i så stor grad at de bør unngåes i størst mulig grad.
Vi vil ha mer av dette – og det vil vi også få. Denne CD’en er bare den første i en serie. Et lite tips til Simax: det eksisterer få referanseinnspillinger av Stravinskijs komplette musikk til Ildfuglen. Her er det et internasjonalt markedspotensiale.
Så sant konsertopptaket holder tekniske mål – og framførelsen er i beste kvalitet.
Begge deler er på plass. Gratulerer!
