Oslo Konserthus 29.3.2000 Geirr Tveitt: Suite fra Hundrad Hardingtonar, Richard Strauss: Symfonisk fantasi fra Die Frau ohne Schatten, Sarasate: Fantasi over Carmen av Bizet*, Beethoven: Symfoni nr, 7, Oslo-filharmonien, dir.: Mariss Jansons, Vilde Frang Bjærke – fiolin
Hun er bare 13 år og debuterte i går med Oslo-filharmonien som solist i Sarasates Carmen-fantasi. At Vilde Frang Bjærke er et talent har lenge vært uomtvistelig. I går viste hun seg som en nesten fullmoden musiker med et udiskutabelt teknisk godt grep om verket. La oss ikke gå helt i staver over at en 13-åring debuterer med Mariss Jansons og Oslo-filharmonien i et krevende verk for fiolin. Vi gleder oss til fortsettelsen og til det som må komme da hun kan legge erfaring og tyngde til sitt fiolinspill.
Vilde Frang Bjærke måtte finne seg i å stå i fokus på gårsdagens konsert. Et stort antall unge hadde innfunnet seg i salen, også unge kolleger fra Barratt-Due og juniororkesteret der – og begeistringen over hennes debut ble ikke mindre av det. Hun kvitterte med et ekstranummer: Bachs partita nr. 3.
I anledning av at dette var Mariss Jansons‘ nest siste konsert i Oslo som sjefsdirigent holdt lederen av filharmoniens faglige råd en kort appell på vegne av musikerne før konserten hvor han pekte på de håpløse akkustiske forholdene i Oslo Konserthus og myndighetenes ansvar for situasjonen. I første rekke uttrykte han skuffelse over at kommunen og dets styre i Konserthuset ikke var villige til å gjøre noe med at Konserthuset egentlig var å anse som ikke-fullført, over tyve år etter at det ble åpnet. Sammenlikningen med diverse ombygninger i Holmenkollanlegget og hvor villige man var til gjentatte ganger å stille opp med offentlige millioner til et skianlegg, syntes vi var helt riktig å få fram.
Oslo-filharmonien skal nå legge ut på en lengre turne til Europa med den avtroppende sjefsdirigenten i spissen. Resten av gårskveldens program bar preg av det. Beethovens syvende symfoni ble framført med nesten hele orkesteret på plass og full strykergruppe. Resultatet ble majestetisk og helstøpt. De spilte som om det aldri hadde eksistert noe akustisk problem og publikum mottok verket med stor begeistring.
Det er ikke bare akustikken som volder vanskeligheter i Konserthuset. I går meldte problem nr. to seg: ventilasjonsanlegget. Var det ikke i funksjon eller hvem hadde satt på bryteren for spesiell klam og varm luft?
