Dvorak: Fiolinkonsert op. 53, Romanse op. 11, Mazurek op. 49, Humoresque op. 101 nr. 7, Anne-Sophie Mutter – fiolin, Berlin-filharmonien dir.: Manfred Honeck, Deutsche Grammophon 2013
Denne innspillingen fra juni i år er historisk. For første gang på over 30 år har Anne-Sophie Mutter og Berlin-filharmonien gått i studio sammen for å spille inn musikk. Det er forøvrig ikke mangel på alle de konsertopptak som eksisterer med dem. Men dette blir altså noe annet.
Den som mange anser som den ukronte dronningen blant verdens fiolinutøvere har mye å takke dette orkesteret for. Det var her hun startet sin lange og suksessrike livsbane i ung alder. Daværende sjefsdirigent Herbert von Karajan hanket henne inn som 13-åring og ga dermed starten på en lang og lysende musikkkarriere. Og den er langt fra over. Det viser hun med denne nye innspilingen.
Hun har i årenes løp gledet oss på mange konserter og gitt oss noe av det beste som finnes av innspillinger på fiolin, særlig av nyere musikk. Det rasende energiske spillet hun viste ved å framføre samtlige av Beethovens fiolinsonater over tre kvelder i sin tid, sitter ennå spikret i minnet. Da vi den gangen i 1998 spurte henne hvor hun fikk energien sin fra pekte hun på det gule glasset med appelsin-juice rett foran seg. Med et lunt smil.
Koken holder hun ennå. Men nå er det blitt mer avslappet og reflektert. Hun jager ikke over bakketoppene i heseblende fortefortissimo med denne innspillingen av Dvoraks fiolinkonsert, selv om den nok enkelte steder kunne ha invitert til det. Her hører vi den rolige og flegmatiske knapt 50 år gamle fiolinutøveren som gir seg tid med musikken, vil synke inn i den og nyte hver tone hun får ut av den. Ikke minst: gi oss som hører den gleden ved denne musikken.
Forskjellen til hennes Beethoven-spill i tidligere tider er betydelig. Det er nesten som å høre en annen fiolinist.
Godt følge får hun selvsagt av ‘sitt’ orkester, for å si det slik. Berlin-filharmonien dirigeres ved denne anledningen av den tidligere sjefsdirigenten på Den norske opera, Manfred Honeck. Det er unødvendig å si slike selvfølgeligheter, men det låter bra, rett og slett.
Hun har ikke bare gitt oss minnesverdig musikk vi kan nyte i godstolen, hun har også gitt oss de aller største opplevelsene med konsertene sine. Og prikken over i’en: hennes forkjærlighet for Norge. Hun tok seg ikke bare av Vilde Frang da hun bestemte seg for å bryte opp her hjemme, slutte skolen og starte på sin internasjonale solistkarriere. Hun spilte også sammen med henne i Bachs dobbeltkonsert og har lånt henne en førsteklasses fiolin til å spille på. Dessuten har hun reist verden rundt med Trondheim-solistene og gir ennå konserter sammen med dem.
Vi har fortsatt mye å vente fra Dronningen – og mye å glede oss til. Som denne nye innspillingen.
