Rachmaninov: The Isle of Dead op. 29, The Rock op. 7, Symphonic Dances op. 45, , Bergen Filharmoniske Orkester, dir.: Andrew Litton
BIS CD BIS-1751 SACD, 2012
På denne nye innspillingen på det svenske platemerket BIS dukker Bergens-filharmonien inn i en verden av magisk naturmystikk. Det er Rachmaninovs to senromantiske symfoniske dikt, Dødens Øy og Klippen, som smyger seg ut fra rillene i suggererende klanger. Tittelen sier svært mye hva det dreier seg om. Dødens Øykom i stand etter at komponisten så Boechlins bilde av samme navn. Det er sugende fascinerende mystikk vi opplever og musikken framføres også med nerve og innlevelse.
Vi har knapt kommet oss etter den vanvittig flotte innspillingen med Tsjaikovskijs Tornerose-musikk, før denne setter oss i helspenn. Hvor skal dette ende? Orkesteret har under sin sjefsdirigent Andrew Litton hatt en suksess uten sidestykke. Det blir omtrent som hva Oslo-filharmonienopplevde i sin tur med Mariss Jansons.
Det er en enorm utvikling som har skjedd med orkesteret mellom de syv fjell de siste femten årene. Vi har nesten ikke ord for å beskrive hva vi har opplevd.
Den ene kvalitetssterke CD’en etter den andre blir gitt ut. Hele tre plateselskap slåss for tiden med å gi ut innspillinger med dem, og det i en tid da CD’en som medium er meldt for gammeldags og utgående, av noen.
Det er ikke bare på CD-fronten at orkesteret er etterspurt. Mange vil også ha dem på turneer og gjestespill.
Vi har den siste tiden opplevd med Bergens-orkesteret utgivelser med våre nasjonalkomponister Johan Svendsen og Johan Halvorsen. Disse innspillingene av deres samlete verk for orkester har gitt oss en rikholdig skatt til vår nasjons musikkliv, flere av komposisjonene er lite spilt, eller svært sjeldent framført.
Når de så kommer med Rachmaninov og Tsjaikovskij slik vi har opplevd de siste ukene, er det bare å bøye seg i støvet. Bergens-filharmonien er oppe og står som aldri før i sin 250-årige historie, og CD’en er på langt nær død!
