Et moderne eventyr

Gershwin: Klaverkonsert F-dur*, Rhapsody in Blue*, Second Rhapsody*, Variasjoner over I got Rhytm*, Messiaen: Turangalia-Symphonie#
Bergen Filharmoniske Orkester, dir.: Andrew Litton*, Juanjo Mena#, Freddy Kempf – klaver*, Steven Osborne – klaver#, Cynthis Millar – ondes martenot#, BIS SACD-1940*, Hyperion CDA67816#

Det er som et moderne eventyr. De siste årene har Bergen-filharmonikerne gitt oss den ene CD-innspillingen etter den andre – og det i en tid da CD-utgivelser er på sterkt hell i resten av verden. Derfor er det ikke bare en fysisk og markedsøkonomisk prestasjon som krever beundring, det er ikke minst en kunstnerisk seier med sterkt kvalitetspreget innspillinger, et eventyr omtrent av den gode gamle sorten. Imponerende er det også å se at det er flere plateselskap som slåss om å gi ut CD’er med dem.

For det er virkelig noen sterke CD-innspillinger orkesteret står bak, sterkt rost av kritikere både innenlands som utenlands. Dette fra et orkester som bare for ti år siden låt som en sidrompet versjon av fordums storheter. Nå må de i beskjedenhet sies å være helt i verdenstoppen!

I høst foreligger (foreløpig) to imponerende innspillinger. Den ene er på svenske BIS og inneholder noen av Gershwins mest kjente, en innspilling av klaverkonserten i F-dur, Rhapsody in Blue og den andre rapsodien, som til nå har vært ukjent for meg. Det er et sympatisk stykke musikk som det var på tide vi fikk høre. Og ikke nok med det, det avsluttes med feiende variasjoner over I got Rhytm. 

Det er pianisten Freddy Kempf som tar for seg solopartiene i Gershwin. Andrew Litton har temmet orkesteret sitt til superbe dvelende bluesytelser. Frodig og herlig musikk! Og en svært velkommen utgivelse.

Om du følte at Gershwin var noe å hoppe i taket for, vet vi ikke hvor du havner når du har hørt innspillingen av Messiaens Turangalia-symfoni. Den over times-lange symfonien er et av det 20-århundres mest betydningsfulle verk. Det var komponistens gjennombruddsverk og det er her han gjør stor bruk av film noir-instrumentet ondes martenot. De mystisk-søkende klangene fra dette instrumentet skaper en grøsser-stemning i oss.

I denne symfonien er det også han introduserer fuglekvitringen, en hyllest til skaperverket, noe som gjentok seg i omtrent alle senere komposisjoner fra hans hånd.

Det er et komplisert og krevende verk men musikerne og orkesteret mestrer dette til fulle.

Det er ikke bare slike verk Bergen-filharmonikerne sørger for å spille inn. Også den norske musikkarven tar de hånd om gjennom sine innspillinger av Johan Halvorsens orkesterverk og nå midt oppe i Johan Svendsens tilsvarende. Her er det duket for mere musikkfryd utover høsten!