Finn Mortensen: Symfoni op. 5, Pezzo Orchestrale op. 12, Evolution op. 23, Per Orchestra op. 30, Münchner Rundfunkorchester, dir.: Terje Mikkelsen, Simax PSC 1306
Når denne CD’en med Finn Mortensens symfoni nå er utgitt vil vi oppleve et sentralt verk i norsk musikkhistorie bevart på digitale ruller.
Vi er ikke godt vant med altfor mange symfonier i musikklitteraturen her hjemme. Av de som ruver finnes et fåtall som Johans Svendsens to, Sindings fire og kanskje et par til. Finn Mortensens symfoni er et verk fra nyere tid som hører hjemme her. I tillegg må vi ta med det faktum at komponisten var en svært sentral skikkelse i norsk musikkliv med ikke liten innflytelse for å utvikle komponister av i dag.
De fleste vil forbinde Mortensens musikk med tolvtone-musikk men denne symfonien fra 1950-tallet er på langt nær noe tolvtoneverk. Det er nesten romantisk musikk hvor sporene fra Bruckner – særlig i tredjesatsen – er tydelige.
Romantiske kan man derimot ikke kalle de andre verkene på denne CD’en. Mortensen var den første professor i komposisjon ved Norges Musikkhøyskole og han hadde øynene i stor grad vendt ut mot verden. Nye strømninger og musikkuttrykk gjorde seg gjeldende. Sånn fikk han stor innflytelse på den unge garde av komponister som kom til å markere seg fra 1960-tallet og utover.
Derfor hører vi et langt annet musikkuttrykk enn akkurat det romantiske i de tre orkesterverkene som kommer på denne CD’en etter symfonien. Her er tolvtone-musikk, krasse tone-clustere og heller uvandte klanger. Men selv om det kan være interessant å oppleve Finn Mortensen fra forskjellige sider i disse tre orkesterstykkene, er det likevel symfonien som er det klart mest interessante verket her.
Münchner Rundfunkorchester, som ikke må forveksles med Mariss Jansons Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, gjør en svært respektabel innsats med denne innspillingen. De dirigeres her av Terje Mikkelsen.
Finn Mortensen er helt sentral i i norsk musikkhistorie. Hans innflytelse på kommende komponister er av stor betydning, likesom hans symfoni er en av de få symfonier som rager i det norske musikklivet. Derfor er denne CD’en ikke til å komme forbi.
