Death – Sommero, Weill/Brecht, Monteverdi, Johnny Cash, JS Bach, Eccies, Nick Cave, Sjostakovitsj, Mussorgskij, Dylan
Anne-Lise Berntsen og Eisler Ensemble, Øra Phonogram ncb-OF014
Vi var fra oss av begeistring når den forrige siden med Anne-Lise Berntsen og Eisler Ensemble kom for to år siden. Denne nye utgivelsen er et eksempel på at en oppfølger av en suksess ikke nødvendigvis er forutbestemt til samme sjebne som forgjengeren. Snarere tvert imot, dette er tildels alldeles redselsfullt! Det er en utgivelse som på langt nær yter rettferdighet overfor en sanger som Anne-Lise Berntsen og Eisler Ensemblet.
Det er riktignok noen spor som er absolutt hørverdige. Det er der sangerinnen og ensemblet går opp samme løype som de gjorde med sin forrige CD: sanger i Brecht-tradisjonen, denne gang riktignok med Kurt Weill.
Men mye låter alldeles ‘for jævlig‘ for å si det slik. Det kan paradoksalt virke som utøverne har vært bevisst å skape seg et uttrykk som står døden nær, som at det skal låte stygt.
Dylan går jo an, men Monteverdi til tuba, nei, fri og bevares!
