Beethoven Symfoni nr. 9 d-moll, · Die Weihe des Hauses, ouverture op. 124 · Gratulations-Menuett , Sveriges Kammerorkester Örebro · Thomas Dausgaard, dirigent, Inger Dam-Jensen, sopran · Lilli Paasikivi, mezzo · Lars Cleveman, tenor · Karl-Magnus Fredriksson, bariton · Danmarks Radio Kor, Simax PSC1283
Forsmak på den tiende symfonien: denne CD’en gir oss Beethovens gratulasjonsmenuett fra 1822 som opprinnelig var ment som et utkast til en av satsene i den påtenkte tiende symfonien men som han fullførte i orkesterform som nettopp en gratulasjonsmenuett for å hylle sin impresario Karl Friedrich Hensler.
Det er det mest bemerkelsesverdige ved denne utgivelsen. Selvfølgelig må jo også nevnes det eminente spillet til det svenske kammerorkesteret, men for å være ærlig, Beethovens monumentale niende symfoni blir for spinkel og sped når den nedjusteres til et kammerorkester. Instrumentene blir nesten borte når kor og solister setter inn i sistesatsen.
Det er synd for denne symfonien er omtrent noe av det mektigste og praktfulle som i det hele tatt er skrevet av symfonier. Med dette veldige verket setter Beethoven punktum for sitt komponistliv, og sprenger samtidig de klassiske rammene. Samtidig gir han i Schillers ord sin hyllest til livsgleden og livet. Symfonien beskjeftiget ham i mer enn ti år. Han hadde balet med tankene om først en livsggledekantate, så en symfoni i slike storslåtte former i lang tid og gradvis ble den niende meislet ut av den da etterhvert stokk døve komponisten til slik vi kjenner den i dag.
Det er slettes ingen dårlig innspillling det svenske kammerorkesteret gir, snarere er det en fornøyelse å følge dem i de tre første satsene og lytte til det vi gjerne går glipp av i større former. Her blir detaljer mye klarere og vi får også i dette formatet et inntrykk av den skaperprosessen som komponisten gikk gjennom. Men når sistesatsen setter inn med sin sterke hyllest til livsgleden blir det som sagt for spinkelt.
Derfor festet vi oss mest ved gratulasjonsmenuetten som er et artig stykke musikk. Den gir oss et hint om hva Beethoven tenkte på med sin eventuelle tiende symfoni. Og som sådant: absolutt noe å få med seg!
