Haydn: Symfoni nr. 82 C-dur ‘Bjørnen’, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 15 a-moll op. 141, Berliner Philharmoniker dir.: Kurt Sanderling
Konsertopptak 9.6.1997/16.3.1999, Berliner Philharmoniker CD11
Kurt Sanderling er en fascinerende personlighet i tysk musikkhistorie. Han har opplevd hele fem tyske regimer og har i mange år også vært sovjetisk statsborger. I denne sammenheng, med Berlin-filharmonikerne, er det verdt å merke seg at han i et par tiår faktisk var et ledd i den kalde krigen, han ble satt til å være dette orkesterets motpol i øst.
Historien starter i keiserriket Tyskland rett før første verdenskrig i 1912 og fortsetter i Weimarrepublikken. Etter nazistenes makovertakelse flyktet han østover og ble sovjetisk statsborger. Han oppholdt seg i Leningrad under den andre verdenskrigen og var da sjefsdirigent for byens berømte symfoniorkester. Han ble også personlig kjent med Sjostakovitsj. Etter krigen bestemmer Ulbricht og Krustsjov seg for at DDR trenger en kulturell frontfigur og han blir satt til å lede det nyopprettete Berliner Sinfonie-Orchester (i dag Berliner Konzerthausorchester) som skal være Øst-Berlins svar på Karajan og Berlin-filharmonikerne, en status de ikke oppnådde internasjonalt men utvilsomt i publikumssammenheng. Etter sammenslutningen av de to tyske statene dirigerer han så Berlin-filharmonikerne og det er fra disse konsertene disse opptakene er hentet.
Sanderling er nå langt over nitti og har sluttet å dirigere bare for noen få år siden. Men han er levende musikkhistorie og en fascinerende personlighet med mer enn en interessant livshistorie bak seg. På mange måter personifiserer han Tysklands sjebne i det forrige århundret. Han gjestet Oslo i for ni år siden.
Derfor er det naturlig at han også dirigerer verk av vennen Sjostakovitsj når han skal presenteres i denne serien. Det finnes neppe noen nålevende dirigenter som kjenner komponisten så godt som han. Da blir det dobbelt historisk sus over et opptak som dette, både med valget av Sjostakovitsj og med tanke på den politiske posisjonen han ble satt til i DDR som Karajans motpol.
Dette får en til å bli ydmyk når en hører et opptak som dette. For balansens skyld hører vi også en Haydn-symfoni, komponisten bak Tysklands nåværende nasjonalsang.
