Sting: Songs from the Labyrinth, Music by John Dowland, Sting – vokal, orchlutt, Edin Karamazov – lutt, orchlutt, Deutsche Grammophon 06025 2006
Denne CD’en smelter deg fullstendig. Den markerer også et viktig skille innen vår musikkverden. For første gang siden Frank Zappas dager har en artist med ståsted i rocke-verdenen laget en fullstendig ukompromissløs skive på den ‘klassiske’ musikkens premisser.
Mens Frank Zappa eksperimenterte med nyere musikk og uvandte og eksperimentelle klanger og kombinasjoner tar Sting for seg middelalderkomponisten John Dowland (1563 – 1626). Til å kompe seg har han en enslig lutt, forøvrig praktfullt spilt av Edin Karamazov. Noen ganger bidrar han også selv på annenlutt. Han har også brukt den nye innspillingsteknikkens hjelpemiddel med å synge duett med seg selv med endret annenstemme.
Men dette er dempet gjort. Først og fremst er det lavmælt og sympatisk musikk som stiger fram på disse rillene. Noe tekst blir resitert og enkelte steder får Edin Karamazov anledning til å smette innimellom med noen solo-snutter.
John Dowland er en komponist som både er mye kjent og ofte framført i konsertsammenheng. Men da under helt andre former og med helt andre artister enn Sting. Den tidligere frontfiguren i Police tar for seg middelaldertonene på en enkel og grei måte. Intet legges til og intet gimmick skapes. Her er det bare om å gjøre å framføre John Dowland som han er.
Men stemmen til Sting er den samme. Det skal ikke skjules at dette er noe som gjør denne CD’en så spennende. Man kan ikke unngå å assosiere med eksempelvis mer rocka sammenhenger når man hører denne stemmen, i hvert fall gjorde undertegnete det. Det er da vi må huske på at Dowland var sin tids ‘rocke’-musikk, han var ekstrem populær og ofte framført slik som på denne CD’en, med et enkelt lutt-arrangement til.
Her knyttes altså bånd tvers over århundrene. Sympatisk og ikke minst svært vellykket!
John Dowland har med dette fått seg et navn også i en verden som kanskje var ham helt fremmed. Men vi skal ikke glemme at også på tidlig 70-tallet var det en renessanse for denne typen musikk, slik den ble presentert av John Renbourne og Bert Jansch. Deres gruppe Pentangle satte jo betydelige spor etter seg også her hjemme.
Paradoksalt nok renner tankene til de innspillingene sammen som Sting og Frank Zappa gjorde. Men dette er et sidespor for med denne CD’en er det bare å tenne stearinlyset og ta fram rødvinen!
