Richard Strauss: Elektra, Deborah Polaski, Felicity Palmer, Anne Schwanenwilms, Graham Clark, Franz Grundheber, Alfred Walker, Christiane Hossfeld, Karen Foster, Arnold Bezuyen, Lars Woldt, Irmgard Vilsmaier, Brigitta Svendén, Viola Zimmermann, Suzanne Resmark, Margarita de Arelanno, Twyla Robinson, WDR Rundfunkchor Köln og WDR Sinfonieorchester Köln, dir5: Semyon Bychov, Profil Hänssler SACD PH05022
Elektra er Richard Strauss’ mest modernistiske opera, for å si det slik. Den er også den første hvor han samarbeider med Hugo von Hofmannsthal som sto for bearbeidingen av Sofokles’ tekst. Dermed innedet han et samarbeid som i flere år framover kom til å bære store frukter.
Elektra er en nesten umulig opera å synge. De tre hovedpartlene, alle for kvinner, inneholder nesten umenneskelig krav og Richard Strauss behandlet stemmen nesten som et instrument i denne operaen. Uttrykket er også sterkt ekspressivt og på grensen mot tonalitetens grenser. Hvis ikke samarbeidet med Hugo von Hofmannsthal hadde funnet et mer moderate leie og resultert i hans mest populære opera, den Mozart-skjønne Rosenkavaleren som hans neste opera, er det uvisst å si hvilken vei Richard Strauss hadde fulgt. For med sine to første ‘store’ operaer helt på 1900-tallets begynnelse, Salome og Elektra, hadde han markert seg som en svært uttrykksfull ung komponist som hadde mye på hjertet. Han ville gjerne sprenge rammene.
Det er også en opera som domineres av de store kvinnerollene. Det tar svært lang tid før du i det hele tatt får høre en mannsrøst. Også dette særtrekket med tre kvinnelige sidestilte hovedroller var noe som kom til å følge Richard Strauss i flere av hans operaer.
Det er derfor prisverdig av driftige Profil-Hänssler å komme med en innspilling av denne operaen. Tross de sterke kravene som stilles til utførelse er det tre meget dyktige solister som bærer de tre hovedrollene.
Men du må nærme deg denne operaen med en viss forsiktighet. Har du hørt Rosenkavaleren, Ariadne auf Naxos eller annet av hans musikk, vil du vanskelig forestille deg at dette er av samme komponist. Det er tøfft, hardt og slående – som dramaet.
