Yngve Slettholm: Aggregations (1984), Nettene finnes (1998 – 2000)*, Possible Selections (1987 – 88)#, Oslo-filharmonien dir.: Christian Eggen, Vegard Landaas – altsax*, Tom Ottar Andreassen – fløyte#, Aurora ACD 50350 Innspilt 17. – 20.8.2004
Når Oslo-filharmoniens kommer med nye utgivelser på CD-fronten er det gjerne med et par stykker om gangen. Denne CD’en kommer samtidig med utgivelsen av norsk programmusikk med to av Johan Svendsens mindre kjente verk samt en presentasjon av nærmest ukjente Johan Selmer.
Vi understreker så tydelig vi kan, utgivelsen av Yngve Slettholms to konserter og ene orkesterverk fra tidlig 1980-tall bør neppe ha noe å gjøre med det faktum at han på det tidspunkt innspillingen fant sted var statssekretær i Kulturdepartementet. Vi gjentar på nytt at dette vil vi ikke antyde for vi nekter å tro at det eksisterer slike Berlusconi-forhold i norsk musikkliv (selv om vi har sett nok av tette forbindelser i andre sammenhenger).
Men altså, her har landets fremste orkester gått i lag med vår fremste dirigent når det gjelder samtidsmusikk med denne utgivelsen og laget en sterkt minnesverdig innspilling av en norsk samtidskomponist. For det er slik vi må forstå denne utgivelsen, det er en presentasjon av en norsk samtidskomponist som her får noen av sine fremste verk framført på en overbevisende og sympatisk måte.
Norske komponister av i dag risikerer neppe å lide samme sjebne som Johan Selmer og hans generasjon. I flere år har de kunnet boltre seg på eget CD-selskap som med hjelp av Kulturrådet har kunnet presentere en lang rekke av deres verk for oss. Slik er de bevart for ettertiden – i den grad man kan lese av en CD også i tiårene framover – og for vår tid som med CD’er som dette får en rik skatt å høre på.
For det er interessante verk Yngve Slettholm kan by oss, et større orkesterverk og to konserter. Saksofokonserten inneholder også interessante lydbilder og klangkombinasjoner. Komponisten tilhører (naturlig nok, med hans bakgrunn) ikke den fremste pling-plong generasjonen men det går an å ha glede av og finne interesse i hans musikk for det.
Oslo-filharmonien vil med årets sesong, den første med Saraste, lage en nærmest revolusjon i norsk musikkliv. For første gang gis norsk samtidsmusikk en bredde og presentasjon som aldri før har vært gitt av noe norsk orkester. Rolf Wallin er allerede betydelig presentert i CD-katalogen (blant annet med dette orkesteret), som han er det for publikummet i Severance Hall i Cleveland, USA. Det er derfor ytterst sympatisk at vår musikkskatt berikes med ytterligere musikk av en norsk nålevende komponister.
