Sigurd Islandsmoen: Requiem, Hilde Haraldsen Sveen – sopran, Marianne Beate Kielland – alt, Ulf Øien – tenor, Trond Halstein Moe – bass, Det Norske Solistkor, Kristiansand Symfoniorkester dir.: Terje Boye Hansen, 2L Lindberg Lyd 36SACD (2006)
Sigurd Islandsmoen er for sin ettertid kjent for gjengangeren framfor alle gjengangere i ønskekonsetren “Det lysnet i skogen…”
Men han er også en aktet komponist med flere symfonier og store korverk bak seg. Et av disse er hans Requiem som ikke har tålt å få samme kjendisstatus som hans berømte sang. Bare det at en norsk komponist, til og med organist i en av våre byer, lager en katolsk dødsmesse hører likesom ikke helt hjemme.
Sigurd Islandsmoen (1881 – 1964) studerte musikk i Leipzig under Max Reger og bare det alene burde tilsi en god del. Gjennom nesten hele sitt liv som organist i Moss gjorde han en utrettelig innsats for byens musikkliv. Men det er den mer enn kjente sangen til tekst av Jørgen Moe han har fått sitt stempel for. Foruten et storverk som Requiem (1935-36) har han bak seg en opera, to symfonier, oratorier og en rekke orkesterverk.
Komposisjonen er særegen på minst to måter. Den følger ikke det katolske liturgiet bokstavelig talt og musikken har hentet mye av sin inspirasjon fra folketoner fra Valdres hvor han vokste opp. Slik skal det altså være mulig for en som er i kirkens tjeneste i et luthersk-protestantisk land å lage et verk som i utgangspunktet bygger på en katolsk dødsmesse!
Verket er overraskende på mange måter. Det er befridd for mye av den kitsch som de senromnantiske komponistene gjerne omga seg med. Folketonestemningen gjør også at en føler seg langt fra Vatikanets liturgier med dette verket.
Det er et sterkt lag som framfører verket. Noen av Den Norske Operas fremste solister deltar, men hovedrollen må nok Det Norske Solistkorbære. Det er korsatsene som bærer verket.
Men om verket overrasker – mest fordi vi aldri har hørt om det! – kan det likevel ikke nektes for at det er et verk som preges av tidsånden. Det er vel også mye av grunnen til at det er så lite framført.
Men det er overraskende og positivt å få dette på CD. Nok en gang har Kristiansand Symfoniorkester og driftige Lindberg Lyd laget en bemerkelsesverdig CD. Et kryss i taket!
