Olav Anton Thommessen: Bull’ Eye*, Please accept my tears#, Cantabile
Peter Herresthal – fiolin, Oslo-filharmonien* – dir.: Rolf Gupta, Gonzalo Moreno – klaver#, BIS SACD 1512
Det fascinerende ved denne innspillingen er at du hører to fiolinkonserter på en og samme gang. Olav Anton Thommessen har tatt for seg Ole Bulls etterlatte skisser til en fiolinkonsert og konstruert sin egen konsert innen eller over den. Resultatet er bemerkelsesverdig all den stund at man tydelig hører musikk, strofer og treklanger fra 1830-tallet samtidig som det er uomtvistelig ny musikk vi hører.
Denne arbeidsprosessen har han gjort bruk av før. Da Olav Anton Thommessen skrev sine Makrofantasier på 1980-tallet, en ‘klassiker’ innen nyere norsk musikk, hørte vi tydelig biter av Griegs a-moll konsert. Men verket var Thommessens eget, han hadde bare gjort bruk av deler av a-moll konserten for så å skape sitt eget verk. Her fikk vi en spennende forskyvning av oppmerksomheten: først og fremst for å oppleve hvordan han hadde skapt sitt eget verk ut av tidligere tiders toner, hvordan komponisten av i dag hadde tatt i bruk et verk av komponisten av i går, hvordan han ‘så’ det med sine øyne.
Noe av det samme gjentar seg her. Men forskjellen er at mens ‘alle’ kjenner a-moll konserten og drar kjensel på hver eneste lille strofe, hvert eneste lille hint til Grieg hos Thommessen, er Ole Bulls fiolinkonsert så å si ukjent. Den er ikke et nasjonalklenodie som alle og enhver kjenner, for å si det slik. Den eksisterer knapt heller ikke, for Ole Bull skrev aldri en full og hel fiolinkonsert slik vi kan tenke oss. Han hadde en ramme til orkesterledsagelse og brukte denne til å improvisere solostemmen der han opptrådte med den.
Det er altså dette materialet samt noen eksisterende biter av solopartiet som Thommessen lager sin komposisjon over. Verket ble først presentert som en ‘demo’ i 1999, da med Peter Herresthal som solist med Stavanger Symfoniorkester. Verket vakte slik interesse at han fullførte det til Festspillene i Bergen hvor det ble urframført i 2002.
Det er også Peter Herresthal som tar solopartiet i denne innspillingen med Oslo-filharmonien. Solistpartiet er mildt sagt krevende. Olav Anton Thommessen har lagt inn sprelske partier fra seg selv i denne musikken. Kombinasjonen av de to stilartene – Ole Bulls Paganini-aktige musikk og Olav Anton Thommessens mer virile nyere passasjer – er spennende og fascinerende. Men det er ingen pling-plong vi hører. Thommessen er merkelig ydmyk overfor Ole Bulls klanger. Vi hører pastisjer av 1830-tallets treklanger men er plutselig tilbake til vår tid igjen.
En slik måte å ‘se’ musikk på eller komponere er fascinerende. Barokk-komponister og -musikere gjorde gjerne dette, de ‘tok’ andres komposisjoner eller temaer og improviserte over dette, akkurat som jazzen gjør bruk av tonemateriale og improvisasjon i dag. Åndsverksrettigheter har de siste to hundre årene satt en begrensing i dette, i hvert fall for kunstmusikkens del. Men det å oppleve musikk fra tidligere tider sett med våre øyne er uansett fascinerende. Denne konserten er del av dette. Vi kan også nevne flere, Det Norske Kammerorkesters versjon av Vivaldis Årstidene føyer seg også til dette.
Mens vi er inne på det kunne vi gå et skritt videre. Det har de senere årene vært gjort flere ‘fullføringer’ av Griegs andre klaverkonsert i h-moll. Den ene ble gjort av Alberto Colla og vant en pris og ble urframført ved Festspillene i Bergen i 1998. Denne følger samme fotspor som Olav Anton Thommesen, en fri og selvstendig komposisjon av i dag. Den andre er gjort av den unge belgiske pianisten og komponisten Laurent Beeckmans som følger Grieg på tradisjonelt vis. Den er framført blant annet i Belgia som det finnes et fascinerende opptak fra.
Kanskje tiden er inne for å se på tidligere tiders verk med vår tids øyne?
Denne innspillingen er som sagt fascinerende og spennende. Oslo-filharmonien og Rolf Gupta bidrar med sitt til denne bemerkelsesverdige musikken man likesom aldri blir helt ferdig med.
Ta da med at CD’en inneholder to andre komposisjoner av Olav Anton Thommessen, Please accept my tears fra 1981 og Cantabile fra 1995, begge framført av Peter Herresthal, det første med assistanse av Gonzalo Moreno på klaver. Særlig det første verket tar tilhøreren med på spennende opplevelser.
