Gregorianske sanger
Gregoriansk messesang, Gregoriansk sang for årets høytider, Gregoriansk sang for langfredag
Nova Schola Gregoriana dir.: Alberto Turco, In dulce Jubilo Alberto Turco, Naxos 8.503154N/1-3 (3 CD’er)
De tusen år gamle gregorianske sangene overleveres oss i dag som budskap fra en gammel tid. De har sitt utspring i gudstjenesten og å framføre dem i kirken med sin store etterklang kunne vekke stemninger av refleksjon og meditasjon. Stille ettertanker kan oppstå. Sangene, eller hymnene, hadde røtter i gammel kirkesang og øste av mange kilder, blant annet øst-romersk og jødisk religiøs sang.
Det virkelige gjennombruddet for disse sangene kom i nyere tid kom med spanske munker midt på 1990-tallet. Den gang ble putselig tusenårs gamle klanger alle manns eie. Men luften gikk fort ut av ballongen og de gregorianske klangene forble det som det alltid har vært, bare et minne om fortiden.
Det ligger Naxos kanskje i bakhodet at det er på tide med en ny slik suksess. Tre CD’er til langt under prisen av en lanseres nå rett før den stille uken med italienske Nova Schola Gregoriana. De er tydeligvis ikke munker som har framført disse enstemmige hymnene i århundrer. I hvert fall framstå de to første CD’ene som rett og slett intetsigende ‘kirkesang’ hvis man skal kunne si det slik. De vekker ikke større interesse enn at de kan summe som en bakgrunn for stemninger. Det er første med den tredje CD’en, langfredagsmusikken, at det tar litt av. Men denne CD’en alene berettiger neppe i seg selv kjøpet av alle tre CD’ene. Det blir mye musikk hvor lite skjer.
En boks for de mer enn vanlig interesserte.
