Bach: Konsert for to fioliner og strykere d-moll BWV 1043*, Fiolinkonsert E-dur BWV 1042, Konsert for obo, fiolin og strykere BWV 1060, Fiolinkonsert a-moll BWV 1041. Akiko Suwanai – fiolin og orkesterledelse, Volkhart Steuder – fiolin*, François Leleux – obo, Chamber Orchestra of Europe, Philips 475 6934 DDD

Men her er de altså, overlatt i hendene på en ung artist som ennå er for ung til å få sitt navn og opptreden ødelagt av noen form for stjernedyrking eller helteglorie. Med andre ord, en kan nærme seg disse innspillingene uten å legge for mye forventninger i dem. Dette er helt utmerket for innspillingen står seg utvilsomt ved dette.
Dette sagt fordi unge Akiko Suwanai har en tendens til å dra med seg en liten unote som kan trekke litt ned. Hennes spill blir for lite gnistrende , det er som om hun gjør Bach som om Bach er noe man ‘skal gjøre’ for å si det slik. Det blir for rutinemessig over det. Som i d-moll konserten BWV 1060, her blir det for mye hastverk over det.
Men dette er bare en bitteliten bismak opp i det hele. For hun spiller helt utmerket og bistanden av øvrige musikere på obo og fiolin er helt den beste. Uansett er Bachs fire fiolinkonserter noe å nyte. Her har man dem samlet.
Bach begynte å interessere seg for den italienske konsertformen allerede i sin tid i Weimar. Han moret seg lenge med å transkribere andres fiolinkonserter til orgel før han altså skrev sine egne fire rundt 1720. Også disse konsertene har han skrevet om for andre instrumenter, eksempelvis eksisterer d-moll konserten BWV 1043 også som en klaverkonsert.
Her er de altså samlet på en helt grei CD med en ung fiolinist som vi ganske sikkert kommer til å høre atskillig mer om i årene som kommer.
KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur