Solveig Kringlebotn: Erwartung, Lieder av Schönberg, Richard Strauss, Wagner, Hugo Wolf og Max Reger, Solveig Kringlebotn – sopran, Malcolm Martineau – klaver, NMA 5, innspilt i Sofienberg kirke
Sterkt og barskt gjort! En må nesten ty til fotballuttrykk for å kunne gi den rette karakteristikk av denne innspillingen. For dette er utvilsomt en helt unik innspilling som kaller på uttrykk man ikke akkurat forbinder med den seriøse musikken. Tappert er det i hvert fall.
Det er flere år siden Solveig Kringlebotn har gitt ut en ny CD. Når hun nå kommer med en er det med sanger – Lieder – som ikke akkurat hører til gjengangerne i Ønskekonserten, for å si det slik. Det er barskt gjort, og det stiller mer enn absolutte krav til tilhøreren.
For Schönberg i overgangen fra senromantikk til tolvtonemusikk eller Hugo Wolf og Max Reger tilhører ikke akkurat gjengangerne i norske konsertsaler, eller i konsertsalene i det hele tatt. Richard Strauss og Wagner lar seg høre – fra tid til annen.
Derfor er det ikke annet å gjøre enn å nikke gjenkjennende til Wagners Wesendonck-Lieder, uansett hvor mye kommende Tristan og Isoldedet kan ligge i disse sangene hvis forhistorie egentlig ikke angår en omtale av en seriøs Lieder-CD.
Wesendonck-Lieder blir som et slags ankerfeste man hviler seg til med denne CD’en. Kjente toner, også av lengsler og kjærlighetskval som fikk utløp i den kommende storoperaen noen år senere. Det er i disse fem sangene at vi hører at samspillet mellom pianist og solist er grunnsolid, det er noen år de har spilt sammen nå.
Disse kjente tonene hjalp meg godt på veien som førte videre til sanger av Hugo Wolf og Max Reger. Nå kunne jeg finne nødvendig ro til å lytte til disse to komponistene. De trer klarere fram og det er riktig gjort å avslutte CD’en med noe likt voggesanger.
Det er tappert gjort å presentere en krevende CD som denne.
Solveig Kringlebotn er i disse dager aktuell på Paris-operaen der hun synger ved urframføringen av Kaija Saariahos nye opera Adriana Matermed Esa-Pekka Salonen som dirigent. Sett i lys av dette er en CD med et repertoir som denne ganske naturlig.
Den eneste innvendingen jeg har mot denne CD’en er at av og til bryter Solveig Kringlebotns kraftige sopran altfor sterkt igjennom. Denne manglende balansen burde man ha arbeidet mer med, all den stund mange av disse sangene ligger i det mer dempete formatet.
