Franz Schubert: Klaversonater E-dur D157, Ass-dur A557, A-dur D664, a-moll D784, a-moll D845, G-dur D894, c-moll D958, A-dur D959, B-dur D960, 2 scherzos D593, 6 Moment musicaux D780, Radu Lupu – klaver, Decca 475 7074
Musikk som er helt særegent og står i en klasse for seg. Schubert var kjent for sine sanger. Hans sonater kommer i annen eller tredje rekke. Men det er som med symfoniene hans. Ettter hans ‘ufullendte‘ venter en gedigen overraskelse når man konfronteres med den niende. For her framstår Lieder-komponisten og kompopnisten bak de skjønne melodiene i den ‘ufullendte‘ som en stor og helstøpt symfoniker av et langt annet format, stor i formen og med et favntak som rekker langt inn i århundret.
Slik er det også med sonatene. En kan likesom ikke forestille seg Schubert som komponisten bak store helstøpte sonater. Men her er de altså, Radu Lupus innspillinger med spesiell vekt på de siste – og største.
Derfor blir dette en innspilling med to ansikter. Et er den rumenske pianisten Radu Lupu som er får vist seg fram i noe som etterhvert er blitt sjeldnere og sjeldnere for ham, innspillinger for ettertiden.
Men det viktigste som disse fire CD’ene gir er en forståelse av Schubert som en komponist som er noe langt annet enn Lieder-komponisten. Her vokser han i størrelse. Du blir tatt med på en reise til et annet univers.
For det er bare å lytte til sonatene og i stigende grad bli slått av den tyngden som ligger bak dem. Det eneste jeg har å innvende på utgivelsen er at sonatene ligger hulter til bulter. Jeg skulle gjerne hatt de i rekkefølge. Men det viktigste er likefullt det inntrykk de gjør – uansett plasering.
