Stravinskij: The Rake’s Progress
Philip Langridge, Astrid Varnay, Samuel Ramey, Stafford Dean, Sarah Walker, John Dobson, London Sinfonietta, London Sinfonietta Chorus, dir.: Riccardo Chailly, Decca 475 7005 (første gang utgitt 1984
Stravinskijs opera The Rake’s Progress er et verk som plasserer seg som noe av det mest vellykkete han skrev. Operaen kom i 1951, en tid han sto med begge føttene trygt plassert i neoklassismen og rett før han definitivt slo inn på tolvtonemusikk i sin serielle og siste periode som komponist.
Det er altså et musikalsk publikumsvennlig verk vi står overfor. Det viser også spilleplanene. Operaen står relativt ofte på repertoiret rundt omkring i verdens operahus. Om det ikke akkurat er noen Puccini, er det allikevel et verk som er overraskende mye framført som et av de siste tiårenes mest vellykkete verk for sjangeren.
Stravinskij var ingen operakomponist, men han skrev flere vokalverk som ligger i grenselandet og foruten The Rake’s Progress skrev han ganske tidlig Mavra. Av disse er førstnevnte klart den foretrukne av publikum.
I The Rake’s Progress hører du ingen lange og slitsomme arier. Musikkstilen er kort og huggende og ofte er det et cembalo som akkompagnerer resitativene, som det er mange av. Koret spiller en viktig rolle i bakgrunnen.
Innspillingen er en gjenutvigelse fra 1984. Det er et lykkelig valg å la det mindre omfangsrike London Sinfonietta medvirke. Deres ‘kammertone’ treffer denne musikken godt. Philip Langridge og Astrid Varnay synger i de viktigste rollene og Riccardo Chailly leder det hele.
