Mozart: Fiolinkonsert nr. 1 KV207, nr. 2 KV211, nr. 3 KV216, nr. 4 KV218, nr. 5 KV219, Sinfonia concertante KV364, Anne-Sophie Mutter – fiolin og ledelse, Yuri Bashmet – bratsj (KV364), London Philharmonic Orchestra, Deutsche Grammophon 00289 474 2152, spilt inn juli 2000

På denne innspillingen er det imidlertid ikke Camerata Salzburg som hun har pleid å framføre disse konsertene med men London Philharmonic Orchestra som spiller. Med dette orkesteret gjennomførte hun også disse konsertene i april i London.
Innvendingen er selvfølgelig at dette orkesteret kan bli for stort og tungt. Det kan delvis være riktig med et udiskutabelt unntak: gjennomføringen av Sinfonia concertante er herlig og det store orkesteret er helt riktig til et verk som dette. Det er også herlig med den fyldige bratsj-tonen til Bashmet og her hører man hvor stort dette instrumentet kan låte. Mozart som selv likte å spille på bratsj framfor fiolin er nesten genial i tilretteleggelsen av de to instrumentene i denne konserten. Man må være døv hvis man ikke flere steder hører hvordan han favoriserer bratsjen. Han legger de to instrumentene tett inn til hverandre i melodiføringen, så senker han bratsjen noen tonetrinn og fram stiger det en mektig tone som er imponerende. Denne konserten kan berettige kjøpet av disse to CD’ene så å si alene.
Vi har også en positiv ting å si om orkesterledsagelsen i tillegg. Med en så stor stor fiolinist som Mutter er den kanskje riktig. For hun har så rik tone i sitt instrument at det nesten ville føles litt skuffende med et kammerensemble bak.
Vellyd og konsertante friske melodier er stikkordet for disse seks konsertene av Mozart. Du blir i udiskutabelt godt humør av disse konsertene. Mutter gir her en overbevisende demonstrasjon av Mozarts lekenhet og eleganteri. Hun blir helt sikkert ikke den eneste som vil komme med disse konsertene i månedene som kommer.