Franz Berwald: Tonedikt
Erinnerung an die norwegischen Alpen, Konzertstück für Fagott und Orchester, Wettlauf, Ernste und heitere Grillen, Ouverture til Drottningen av Golconda, Elfenspiel, Gävle Symfoniorkester dir.: Petri Sakari, Patrik Håkansson – Fagott, Naxos 8.555370
Naxos en CD med musikk av Franz Berwald. Igjen blir vi minnet om hvor mye som gikk tapt i den svenske komponisten som aldri oppnådde full anerkjennelse i sitt hjemland i sin levetid.
I dag er Berwald (1796 – 1868) anerkjent som det fremste 1800-navnet i svensk musikkliv. I nordisk sammenheng var han den eneste betydelige komponisten fra denne epoken. Han tilhører den generasjon som var virksom på første halvdel av århundret og musikken her kan umiddebart føre assosiasjonene til Mendelssohn og hans musikk til En midtsommernattsdrøm. Særlig for stykket Alvedans som i sin tittel kommer så nær det store tyske forbildet som mulig.
Og likhetene er der. Men der Mendelssohn er løssloppen romantisk og virkelig slipper seg løs, er Berwald ennå bunden av formene og konvensjonene i den tid han virket i. Kanskje er han også negativt påvirket av den kulde han møtte i Stockholm, av at de fisefint fornemme landsmennene hans ikke kunne “tillate” at en fra deres egne rekker sto fram med betydelige komposisjoner.
Det var av denne grunn at han søkte mye av sin karriere i de første årene andre steder. Mange av komposisjonene hans på denne CD’en ble uroppført i Wien, noen til og med så tidlig som på 1820-tallet. Hans ‘norske’ stykke kom i stand etter inntrykk han fikk etter en konsertturne på Vestlandet rundt 1820. Det er et stykke langt fra Grieg og Johan Svendsen, og de ‘norske’ linjeføringene, melodiene og frasene, er knapt mulig å kjenne igjen. Men de er der. I hvert fall er omslagets JC Dahls landskapsbilde så norsk det går an å komme.
Langt friskere er hans konsertstykke for fagott og orkester, også en komposisjon fra 1820-tallet. Overraskende frisk til å være et verk fra denne epoken, er dette et sympatisk stykke for fagott og orkester. Vi gleder oss til å se det går inn i det forholdsvis tynne fagottrepertoaret.
Noen banebrytende tonedikter var Berwald ikke. Men artig er det at han skrev komposisjoner som dette før Franz Liszt’ banebrytende teorier og komposisjoner i genreen, endog også delvis før og på samme tid som Berlioz stevde med å finne sitt uttrykk. Senere kom han hjem til Stockholm og skapte fire store symfonier og et par sceneverk, de betydeligste av dramatiske komposisjoner som noen svenske sannsynligvis noengang har gjort.
Tonediktene er sympatiske upretensiøse komposisjoner. CD’en presenterer oss for Gävle Symfoniorkester, et bekjentskap vi gjerne hører mer av.
