Norwegian Variations, Geirr Tveitt: Sonate nr. 29 Sonata etere op. 129, Fartein Valen: Sonate nr. 2 op. 38, Grieg: Ballade i g-moll op. 24
Einar Røttingen – klaver, Pro Musica PPC 9053
I anledning dagen omtaler vi utgivelsen av denne CD’en med norske variasjoner, musikk av det skikkelige ‘heavy’ slaget. Det er ingen sonatine-liknende lettøvelser som Bergens-pianisten Einar Røttingen gir seg i kast med. Sonatene og balladen her tilhører det tyngste av hva en finner av slik musikklitteratur i Norge. Derfor ikke sett på denne CD’n og tro du har fått en fest-plate.
Geirr Tveitts Sonata etere er i formene den største av disse tre komposisjonene. Selv om den bærer betegnelsen nr. 29 av hans sonater er den i dag den eneste som er helt eksisterende, de øvrige antas å ha gått med i gårsbrannen i sin tid.
Det er en komposisjon som er klart forskjellig fra hans populære Harding-tonar for orkester. Bare lengden tilsier dette, men også selve stoffet er krevende. Men de tveitt’ske lunefulle vendinger og forsiringer er på plass, selv om man ikke kan hevde at dette er et verk det er enkelt å næme seg. Sonaten avslutter med akkorder som med harde anslag streber seg i retning av overtoner.
Fartein Valen skrev i enklere former, og sonaten er på ingen måte komplisert å tilegne seg. Likefullt har mange fremdeles vanskeligheter med å tilegne seg hans tolvtonemusikk. Den andre sonaten skriver seg fra perioden under krigen, før han begynte å vekke nasjonal og internasjonal anerkjennelse for alvor. Overgangen fra Geirr Tveitts store former til Fartein Valens eksklusive innadvendthet kan virke stor og brå.
Det er et sympatisk verk. Stille, beskjedent og kanskje litt gåtefullt smyger denne musikken seg inn på tilhøreren.
CD’en avslutter med Griegs Ballade i g-moll. For å følge ‘programmet’ – norske variasjoner av det tyngre slaget – har Einar Røttingen ikke valgt Griegs sonate, men det klaververket hvor han virkelig fikk draget på de store formene. Dette stykket er i sin sjanger et av de mest framførte i hele musikkverdenen og beviset for at Grieg virkelig kunne få til i de helt store formene når han ville.
Derfor som utgivelse som matcher med søttende mai og 100-års jubileet: dette er norsk musikk som viser at våre komponister også kunne få det til i det mer krevende slaget. Stor honnør til Einar Røttingen og plateselskapet for denne utgivelsen.
