Graeme Koehne: Elevator Music, Inflight Entertainment*, Unchainmed Melody, Powerhouse
Diana Doherty – obo*, Sydney Symphony, dir.: Takuo Yuasa Naxos 8.555847
Du har sikkert aldri hørt om den australske komponisten Grame Koehne (født i 1956). Dette hadde ikke vi heller, men etter å ha hørt denne musikken skal vi sørge for snarest å få mere bekjentskap med hans musikk så snart vi får anledning.
Han opererer i et landskap med påvirkning av jazz og populærkultur som mange har latt seg forlede inn i før. Det er myrlendt og farefullt og lett å gå seg vill her, som vi dessverre har sett mange eksempler på. Men får man det til, sitter det også til gjengjeld.
De første assosiasjonen vi fikk til denne musikken – utenom at den satte oss i godt humør – var noe av Bernsteins mest kjente stykker til West Side Story. Den hadde samme kraft og intensitet, og ikke minst en ellevill flyt av rytmer .
Men når vi hører mer på hans orkestermusikk, ikke minst obo-konserten, ser vi fort at dette er noe langt annet enn en Bernstein-klone. Obokonserten, Inflight Entertainment, er det lengste orkesterstykket på denne samlingen. Interessant fordi oboen her er forsterket og i annensatsen hører man ting man sikkert aldri har hørt fra en obo før.
Obokonserten inneholder det meste, fra spennende partier hvor oboen er elektrisk forsterket, til rene pudding-avsnitt med mer enn tydelige trekk fra filmmusikkens svulstige føleri.
Hans komposisjoner er karakterisert som ‘fristil’. Likesom en pop-art kunstner tar han for seg av samtidens kjente elementer, populære låter, tegneserier, TV-serier, og blander dette inne i sitt eget språk. Det kunne lett bli musikk for galleriet, særlig der han blander tolvtone-rekker inn i riffs med tydelig inspiriasjon fra populærmusikken, men har man evnen til på lytte mer enn en gang, ser man også kvaliteten.
Dette er en komponist som vi vil ha øynene opp for i tiden framover!
