The Tippett Collection , Klaversonater 1 – 3, Strykekvartetter 1 – 3, Fantasia concertante, Double concerto, Concerto for Orchestra, Triple Concerto, 4 Symphonies, Ritual Dances fra The Midsummer Marriage,, Paul Crossley, Lindsay Strykekvartett, Academy of St. Martin in the Fields, London Symfoniorkester, Chicago Symfoniorkester, dir.: Neville Marriner, Colin Davis, John Pritchard, Georg Solti, Decca 475 6750 (6 CD’er)
Det er i år 100 år siden den engelske komponisten Michael Kemp Tippett ble født. Decca hyller ham med denne utgivelsen på 6 CD’er.
Tippett (1905 – 1998) var en av britenes betydeligste komponister i det forrige århundret. Når vi får en samleproduksjon som denne er det forbløffende å oppdage hvordan en slik komponist nærmest kunne leve i skyggen av eksempelvis mere kjente navn som Britten.
Han verdsettes i hjemlandet, men for oss utenom øyriket er han nærmest ukjent. Jeg kom for noen år siden over hans andre symfoni og ble slått av den spenstige rytmen i verket. Men på disse seks CD’ene har vi ikke bare denne symfonien, vi får oss servert et langt mer interessant bilde av en komponist som gjør inntrykk.
Sir Michael Tippett har en karriere svært lik Britten’s. Han var overbevist pasifist og mens Britten rømte landet, måtte han sone fengselsstraff i krigsårene. Hans mest berømte verk, oratoriet A Child of our Time, preges av hans politiske holdninger som trygt kan sies å ligge et stykke ut til venstre.
I sitt tonespråk er han forsiktig konservativ. Han gir ikke etter for pling-plongende eksperimenter av noe slag, selv om om hans andre klaversonate fra 1960-tallet er ekspressiv og sterk i ytringene. Han er også påvirket av samtidens musikkformer og i sin tredje symfoni (1972) er det på nesten Ives’k vis lagt inn flere satser som rett og slett heter ‘blues’.
I og med at musikken på disse seks CD’ene er så forskjellig – fra klaver og strykekvartetter til symfonier – får vi også et bilde av en komponist som viser en forskjelligartethet og stort spenn i uttrykket. Den andre klaversonaten er nevnt, det er et stykke musikk som fullstendig tar drepen på enhver assosiasjon i retning av engelsk akademisk ni-ti-fire musikk. Men også i de andre verkene her kan vi merke en klo som er bemerkelsesverdig og spennende. Det eneste vi kunne savne er kanskje oratoriet A Child of our Time som er hans mest kjente og spilte verk.
Men når vi nå gjennom disse CD’ene er grundig innført i komponistens verk, øker lysten til å høre mer av denne musikken.
