Rachmaninov: Klaverkonsert nr 2 c-moll, Paganini-rapsodi
Maarinskij-teatrets orkester dir.: Vlery Gergiev, Lang Lang – klaver
konsertopptak fra Mikkeli Finland Juli 2004 Deutsche Grammophon 00289 477 5231
Han er i Oslo disse i dager og vi gleder oss til å høre ham i Rachmaninovs andre klaverkonsert med Oslo-filharmonien senere i uken. Som en apetittvekker får vi nå servert hans innspilling av denne konserten med Gergiev og Kirov-orkesteret fra Finland i fjor sommer.
Vi skulle gjerne møtt denne innspillingen med stor jubel. For Lang Lang er en fargeklatt, han er en raskt stigende stjerne på den internasjonale artisthimmelen og vekker nærmest furore der han opptrer. Som eksempelvis i debutkonserten sin i Carnegie Hall for bare et par år siden. Der skiftet han kostyme i pausen, la vekk det vestlige pelikan-habitten og dro på seg det som mange amerikanere nærmest oppfattet som rødgardistuniform. Så framførte han også kinesisk musikk sammen med sin far som også er en eminent musiker.
Lang Lang er for tiden bosatt i USA men kineser av holdning og statsborgerskap. Han føler seg svært stolt av det som nå finner sted i Midtens Rike. Sammen med verdens sannsynligvis høyest gasjerte musiker Yo-Yo Ma og komponisten Tan Dun tilhører han den fremste rekken av Kinas nye framstormende stjerner.
Derfor er denne innspillingen en liten skuffelse. Egentlig er det ikke så mye å sette fingeren på, hans spill er strålende, men kanskje er balansen med orkesteret noe uvant. Noe er det, for denne konserten tar deg ikke med på himmelvandring når du hører den. Den virker farlig flau, rett og slett uten sting.
Bedre blir det med Paganini-variasjonene som fyller opp resten av CD’en. Her er spillet mindre eksaltert og den tekniske briljeringen kommer mer til sin rett. Vi får tid til å lytte og nyte musikken uten å bli svette i ørene.
Rachmaninovs c-moll konsert er ved siden av Tsjaikovskijs b-moll og Griegs a-moll en av de virkelig store klaverkonsertene. Den blir mye framført og er følgelig mye innspilt. Selvfølgelig er det ikke til å unngå at Lang Lang også gjør denne konserten på skive, men for de som venter seg en helt topp-topp innspilling er kanskje ikke denne med Lang Langden rette.
Men bevares, det er likevel mye å glede seg over. Vi fant mye fint i Paganini-variasjonene og totalt kan vi ikke si det er noen dårliginnspilling. Men Lang Lang vet vi kan bedre.
Kanskje var også CD’en et feil medium. Vi får ikke anledning til å følge hans ekspressive spillestil og utagerende ansiktssuttrykk. For det er ikke å nekte for at dette er også en av hans særtrekk.
